1. juledag 1943. Lørdag

Nå er vi altså midt inne i jula. Og det er neimen ikke blitt noen dårlig jul heller.

I går var det vanlig førjuls-hverdag om formiddagen, med fortsettelse av julestria. Jeg måket også hos kaninene, bar opp meget ved og gjorde alt i stand. Helge kom hit ut om formiddagen for å ønske god jul og spiste formiddagsmat her. Han hadde med en pakke til mor, som ved åpningen om kvelden viste seg å være ekte te.

Etter barnegudstjenesten i Gamlebyen kirke klokken fire, tok vi middagen. Tante Ra og Harald Torseth var her. Vi hadde ribbe, det var en av tante Jøis' flere matpresanger. Det var bare 1 kg i rå tilstand, så det ble ikke nok til middag til syv. Men det var også en mengde kjøttpølser og kjøttkaker, så vi ble mer enn mette. Siden vasket vi alle opp, og så tok vi juletreet. I fjor hadde de gjemt halvparten av juletrelysene, så vi hadde nå også. Vi hadde avtalt at i år skulle vi ikke gi hverandre julepresanger. Men jeg var den eneste som helt hadde holdt det, og jeg fikk atskillig:

Nr. 6 av "Våre ville planter"
"Utsyn over Norges jord og jordsmonn"
"Håndbok i birøkt"
et klippekort til Frognerseteren, en kniv, ørevarmere og noen andre bøker.

I morges spiste vi en meget bedre frokost, med gjetost, appelsinmarmelade (fra svenskepakkene) og meget annet godt. Mens vi satt og spiste, ringte Lill opp i riksen. Etterpå gikk tante Ra (hun lå her i natt), mor, tante Jøis og Bitte i kirke. Knut og jeg ble hjemme, vasket opp, latet oss litt, og gikk så en tur på Ekeberg inn til Sæter, og tilbake. Til middag hadde vi forloren hare og kjøttkaker av julerasjonen. Nå er det ettermiddag, og mor og tante Ra sover. I morgen skal Knut og jeg til Arne på middag.

Utover dagen i går kjølnet det, og da vi kom fra kirken var det frost. Men utetter dagen i dag ble det mildere igjen, og nå er det tre varmegrader.

22.12.1943. Onsdag

Mandag fikk vi se mer av skadene. På Karl Johan var hver eneste speilglassrute ned til Ekertorvet gått, og nedenfor var mange gått, men ikke alle. Flere hus, store leiegårder, i nærheten av Filipstad, er brent ned, og mange folk er blitt husville. Hvor mange som er omkommet, vet vi ikke, for ryktene er så forskjellige. Fem brannfolk omkom, og noen ble såret. I alle butikkvinduer som er gått, setter de opp bordkledning, for slike store ruter kan vel ikke skaffes igjen på aldri så lenge. Foreløbig skal folk i beboelsesleiligheter der rutene er gått, få satt inn nye ruter i et værelse og kjøkken. Flere steder i byen er det utleveringssentrer for trelast.

Ulykken skal ha skjedd fordi en wire røk ombord på ammunisjonsbåten, og en kasse sprengstoff datt i dekket. Det sies at 400 tonn amunisjon eksploderte, men at hovedlageret også var i fare, og det var på 7000 tonn, altså omtrent like meget som Hamburg har fått tilsammen. Da hadde det nok ikke blitt stort igjen av oss. I dag begynte det å gå rykter om at det var fare for lageret igjen, så folk løp visst så de var gale ute i byen. Siden ringte tante Inguld hit og sa at luftvernsjefen hadde ringt til tyskerne og spurt, og hadde fått vite at det var helt ugrunnet.

Det meste av mandagen var telefonen stengt, og nå har vi ikke lov å bruke den mellom ti og tolv om formiddagen, og samtalene ellers på dagen skal være så korte som mulige.

Mandag var jeg oppe hos Gitta og Johan med en seilbåt til Bo, som feiret sin fireårs fødselsdag da. (Selv sa han at han var fem år.) Jeg snek kaker der, og hjalp litt til med å gjøre istand til et større barneselskap. Det skulle være syn barn der med Bo. De ville ha meg til å bli der, men jeg måtte til tannlegen.

Lørdag ble den siste dagen på skolen for oss, for Industriskolen ligger jo like ved Filipstad, og det var gått mange vindusruter der.

I morgen skal vi hente julepakkene våre fra svenskehjelpen i Munchs gt. 4, altså der vi før gikk.

De siste tre dagene har vi hatt en mengde å gjøre. Mor har ligget et par dager. Hun trodde hun hadde gulsott, og sendte meg til Fryjordet med noe stygt på en flaske. Men enda han både kokte og braste med det, fant han ingen ting. Så nå i ettermiddag har hun stått opp.

19.12.1943. Søndag

I dag var det ganske lystelig her. Mor var hjemme for å bake julekake, Bitte og jeg var hos Gitte og Johan. Vi satt nettopp og fikk te der. Så smalt det. Jeg brydde meg ikke noe særlig om det, men Gitta og Johan gikk til vinduet. Det kom flere smell, og Johan sa at han så det steg ildsøyler opp nede på havnen. Det var et skip som gikk til helvete der, mente han. Gitta begynte å snakke om at det kanskje ikke var riktig av oss å sitte der, og at vi burde gå i kjelleren. Med ett stod himmelen som et eneste ildhav. Vi styrtet mot gangdøren, de andre nådde dit ut, men jeg, som var sist, kastet meg flatt på gulvet da smellet kom. Jeg sytes jeg hørte klirr av glassruter, men der i leiligheten var intet gått. Så fikk vi tøy på oss og løp ned i kjelleren med ongen og alt. Der var det snart fullt med folk, og smellene fortsatte. Vi var der over en time, så gikk vi opp. Det lyste svært fra havnen, og kom stadig mindre smell. En gryte med kjøttkaker som stod i vinduet i kjøkkenet, var kastet ut på gulvet og kjøttkakene spredd utover. Johan gikk ned til tante Ra for å høre om hun skulle komme dit opp, men hun var ikke hjemme. Mot Gittas og Johans protester begynte Bitte og jeg å gå hjemover. Det var vanskelig å gå i gatene, for glass fra speilglassrutene lå spredt utover. Det regnet, og regn og slaps og glass lå i en eneste sørpe. Vi gikk ned Bogstadveien, Karl Johan og Bispegaten. Da vi var i Karl Johan, ble med ett alt blindene lyst igjen. Folk løp ut i gaten og styrtet av garde i de illrøde gatene. Så kom smellet. Det gikk ikke stort flere ruter, antagelig var de mest utsatte gått. Ennå en gang kom det et stort smell. Smådrønn varte ved lenge. Hjemme var heldigvis alle rutene i stand, men i Forbruksforeningen var de gått. Knut var nettopp kommet hjem etter en ekspedisjon ute i byen, og tante Jøis, som hadde vært hos tante Inguld, kom like etter. Knut hadde vært helt ved Industriskolen. Deromkring hadde det bredt lystelig i ange hus, og folk ble båret såret bort. Industriskolen så ganske hel ut. Det er et ammunisjonslager i bananmodneriet ved Filipstad som er gått, og det sies at det også var noen båter med ammunisjon på havnen. Hva det kommer av vet vi ikke. Kanskje sabotasje, kanskje uhell. Noen sier og at det var et fly som slapp en bombe der, men det høres mindre sannsynlig ut. Vi har nemlig ikke hørt skyting. Ved fem-tiden gikk det flyalarm, som nå kl. 8 ennå varer ved. Men det er antagelig for å holde folk inne.

Om det er sabotasje, blir det nok ikke noe særlig hyggelig for oss, så vi håper at det er noe annet.

17.12.1943. Fredag

Til Lills fødselsdag hadde vi kjøttkaker til middag. Det var tante Jøis fødselsdagspresang. Tante Ra og tante Inguld var her.

Søndag og delvis mandag skrev vi julebrev. Jeg har til sammen skrevet ni julebrev og syv julekort, så det tok sin tid. Til Havnnes har alt de første julebrevene kommet.

Men det viktigste som hendte siste uke var at Jens ble arrestert. Det var tirsdag ettermiddag, Lill hadde en veninde her, og de to hvilte middag i spisestuen. Mor sov ovenpå og Jens, Otto, Knut og jeg satt i storstuen. Så ringte det på, og Jens gikk for å lukke opp. Bitte kom samtidig fra kjelleren, og det var hun som åpnet døren. Fire menn trådte inn, og ropte, da de så Jens: "Hände hoch!" Så ransaket de han etter våpen, spurte om han var Jens Giæver og bodde i Motzfeldts gt. 7 i Trondhjem. Så gikk tre med ham opp på værelset vårt ovenpå, og en ble igjen og passet på Bitte. En stund etter kom de ned igjen, Jens ble plassert på en krakk i kjøkkenet, og så fikk vi pakke en sekk til ham.

En av dem kom inn i stuen der Otto var, han måtte vise legitimiasjon, og så måtte han og bli med. Vi pakket en sekk til ham også. Først dro to vekk med Jens, de andre ventet med Otto til bilen kom igjen, og så dro de med ham. Men snart etter kom han igjen, han hadde bare vært til et kort forhør. Jens derimot har vi ikke hørt mere til. Vi vet ikke noe om hva det kan være. Antagelig er det vel en misforståelse, men han kan jo sitte lenge for det.

Vi skulle nettoppw gå på kino hele familien da de kom. Nå gikk bare Knut og jeg. Det var jo like godt å gå som å sitte hjemme.

Det har tatt til å dryppe noe forferdelig med tjære fra pipen. Vi henger og setter opp bokser alle steder, men likevel må vi stadig tørke av gulvene. En natt samlet vi opp en halv kilo tjære.

Vi skal slutte skolen tirsdag. Karakterbøkene får vi antagelig i morgen. Vi skal også få noe julegaver av Svenska Norgeshjälpen. Det skal være et kvart kilo mysost og to ting til, de to tingene skulle foreløpig være en hemmelighet, sa rektor.

I dag er første dag i desember det er varmegrader, eller rettere: varmegrad.

Noe særlig nytt fra noen front er det ikke. Et sted til er rømmet av tyskerne.

Fru Hoel var her i dag, gråtkvalt over Jens. Hun overrakte noen hvittede kvister og beklaget at hun ikke hadde fått kjøpt blomster.

Lill dro imorges til Valdres. Hun skal bo der hos Eckhoffs.

9.12.1943. Torsdag

Lills fødselsdag. I dag kom Lill hjem fra sykehuset.

7.12.1943. Tirsdag

I dag skal Jens komme med Dovrebanen, men toget er vel forsinket, så jeg tror ikke jeg gidder å være oppe og vente på ham. Jeg skal ligge nede i stuen, storstuen altså, nå, for jeg er den korteste, så jeg kan lettest ligge i sofaen.

I dag hadde vi årets første sangtime. Vi skal begynne med det også nå vi får slik fin skolegang. Vi ble prøvd i å synge, også jeg, og jeg greide å frembringe noen kråkeskrik gode nok til at jeg ble fritatt. Flognfeldt ble også, men vi er de eneste.

Etter at Sverige protesterte over at studentene ble tatt, håpet vi at de ikke skulle sendes til Tyskland. Men i dag hørte vi igjen at de skulle sendes. Slikt en hører er forresten naturligvis sjelden noe å høre på.

Noe særlig nytt fra frontene er det ikke. Da russerne hadde tatt Kiev og i løpet av få dager nådde frem til Sjitomir og Korosten, satte tyskerne i gang motangrep, antagelig med Kiev som mål. Det har de ikke nådd, men Sjitomir og Korosten ble gjenerobret. I dagens tyske komunike sto det igjen om motangrep (tyske) ved Sjitomir, etter det skulle en tro at russerne igjen har initiativet.

Gomel er tatt, og der er russerne rykket langt mot vest. I Dnjeprbuen er det voldsomme slag, men Krivog Rog er ennå ikke tatt. Kamper også om Krim, men jeg har ikke hørt om noen større bevegelse der.

I Italia går det langsomt. Det ser ikke ut til at fronten der får stort annen betydning enn til å binne en del tyske styrker. Noen virkelig avlastning for Østfronten er det nok ikke. Det sies jo at det er en front nr. 3, ikke nr. 2.

Bombeangrepene mot Tyskland fortsetter. I det siste har Berlin vært utsatt for kraftige fly-angrep, de kraftigste som hittil har vært. Ca. 30 % av byen skal være ødelagt. Det skrives fra tysk hold en masse om "gjengjeldelsen". Den skal etter sigende bli fryktelig. Men de fleste tror det er en bluff.

Roosevelt, Churchill og Chiang-Kai.Chek har hatt møte i Kairo, og Roosevelt, Churchill og Stalin i Teheran. På det første lot det til at det mest var etterkrigsproblemer som ble drøftet.

6.12.1943. Mandag

Lill er ganske bra nå, og selv venter hun å komme hjem en av de første dagene. Hun skal antagelig reise til hjemet til en veninde i Valdres i sykepermtiden. Sansynligvis blir hun der over jul, og det blir jo fint for henne i matveien i hvert fall.

Like etter jernbaneattentatene, var det noen som tente på Aulaen. Det ble snart slukket. Men tirsdag ble alle studentene, dvs. alle de kunne få fatt på, arrestert. Det var om formiddagen det skjedde. I Universitetet, tannlegehøyskolen og Deichman ble alle overrasket og tatt, men på Blindern kom de fleste unna. Rundt om i hjemmene kom de også. Først ble alle studentene plassert på Universitetet, siden er de fleste sendt til Stavern. De skal sendes til Tyskland, angivelig på grunn av alle de attentater, illegalt arbeid og andre misgjerninger de har deltatt i. De kvinnelige skal begi seg til sine hjemsteder som de ikke må forlate.

Den alminnelige mening er at det hele er laget, at Aulabrannen er påsatt av dem selv osv. Det sies at brannvesenet ble varslet før brannen begynte! Og da studentene ble arrestert, syntes alt som det var planlagt. Gestapoene gikk rett opp i de riktige etasjene i de riktige husene og ringte på osv. Samme dag som studentene var tatt, fikk de fylle ut formularbrev om klær osv. de måtte ha sendt. Disse var ferdig trykt på forhånd.

Det har blitt en voldsom reaksjon mot dette i Sverige, og Sverige har protestert, og sagt det vil influere på handelsavtalen mellom Tyskland og Sverige om studentene blir sendt til Tyskland. I dag sto det om det i avisen, om hvor underlig Sveriges holdning var, og at de ikke hadde vist en tilsvarende holdning da de store skjendselsgjerniger ble begått mot Sveriges naboland, slik som da England ved sine krigshandlinger brakte krigen inn over Norge og da bolsjevikene myrdet så og så mange mennesker i de baltiske statene.

Forrige uke faldt det atskillig snø, og i går var jeg på årets første skitur. Jeg gikk fra Ullevold hageby til Ullevoldseter, Lørenseter og Bjørnholdt og tilbake omtrent samme vei. Særlig lengere inne i marka var det bra med snø, men solen varmet slik at det dryppet fra trærne og kladdet. Jeg hadde stått opp såpass tidlig at jeg kom foran den værste menneskestrømmen, og traff først på dem på tilbakefarten fra Ullevoldseter til byen.

Knut har støvlene sine til halvsåling, og gikk på skøiter på Bislet i stedet.

Jens kommer med Dovrebanen fra Trondhjem imorgen kveld.

I går ble Oslos annen strømbussrute åpnet. Den går på en slik annen kant av byen at den ingen betydning har for oss.

Vi har nå begynt på skolen hver dag full tid. Vi går på kvinnelig Industriskole, et sted nær Victoria terasse. Tyskerne er i første og tredje etasje i det samme huset. Vi går vanlig formiddagstid.

Vi fikk e pakke sildemel i posten fra o. Olaf nylig, og skal få en halvsekk. Så får vi da nok fôr!