I dag var det ganske lystelig her. Mor var hjemme for å bake julekake, Bitte og jeg var hos Gitte og Johan. Vi satt nettopp og fikk te der. Så smalt det. Jeg brydde meg ikke noe særlig om det, men Gitta og Johan gikk til vinduet. Det kom flere smell, og Johan sa at han så det steg ildsøyler opp nede på havnen. Det var et skip som gikk til helvete der, mente han. Gitta begynte å snakke om at det kanskje ikke var riktig av oss å sitte der, og at vi burde gå i kjelleren. Med ett stod himmelen som et eneste ildhav. Vi styrtet mot gangdøren, de andre nådde dit ut, men jeg, som var sist, kastet meg flatt på gulvet da smellet kom. Jeg sytes jeg hørte klirr av glassruter, men der i leiligheten var intet gått. Så fikk vi tøy på oss og løp ned i kjelleren med ongen og alt. Der var det snart fullt med folk, og smellene fortsatte. Vi var der over en time, så gikk vi opp. Det lyste svært fra havnen, og kom stadig mindre smell. En gryte med kjøttkaker som stod i vinduet i kjøkkenet, var kastet ut på gulvet og kjøttkakene spredd utover. Johan gikk ned til tante Ra for å høre om hun skulle komme dit opp, men hun var ikke hjemme. Mot Gittas og Johans protester begynte Bitte og jeg å gå hjemover. Det var vanskelig å gå i gatene, for glass fra speilglassrutene lå spredt utover. Det regnet, og regn og slaps og glass lå i en eneste sørpe. Vi gikk ned Bogstadveien, Karl Johan og Bispegaten. Da vi var i Karl Johan, ble med ett alt blindene lyst igjen. Folk løp ut i gaten og styrtet av garde i de illrøde gatene. Så kom smellet. Det gikk ikke stort flere ruter, antagelig var de mest utsatte gått. Ennå en gang kom det et stort smell. Smådrønn varte ved lenge. Hjemme var heldigvis alle rutene i stand, men i Forbruksforeningen var de gått. Knut var nettopp kommet hjem etter en ekspedisjon ute i byen, og tante Jøis, som hadde vært hos tante Inguld, kom like etter. Knut hadde vært helt ved Industriskolen. Deromkring hadde det bredt lystelig i ange hus, og folk ble båret såret bort. Industriskolen så ganske hel ut. Det er et ammunisjonslager i bananmodneriet ved Filipstad som er gått, og det sies at det også var noen båter med ammunisjon på havnen. Hva det kommer av vet vi ikke. Kanskje sabotasje, kanskje uhell. Noen sier og at det var et fly som slapp en bombe der, men det høres mindre sannsynlig ut. Vi har nemlig ikke hørt skyting. Ved fem-tiden gikk det flyalarm, som nå kl. 8 ennå varer ved. Men det er antagelig for å holde folk inne.
Om det er sabotasje, blir det nok ikke noe særlig hyggelig for oss, så vi håper at det er noe annet.
Far begynte å skrive dagbok 1. januar 1940 og fortsatte inn i og gjennom okkupasjonsårene. Her publiserer jeg hvert enkelt dagboksnotat på dets 75-årsdag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3. januar 1945. Onsdag
Klokken 1/2 12 nyttårskvelden gikk det flyalarm på nytt. Det var rolig en stund, men nettopp da klokken hadde slått 12 og mor sa: "Ja, ...
-
Klokken 1/2 12 nyttårskvelden gikk det flyalarm på nytt. Det var rolig en stund, men nettopp da klokken hadde slått 12 og mor sa: "Ja, ...
-
Det var fint vær i dag også. Vi var hjemme og dovnet oss.
-
I morges førte jeg inn stilen, og siden var Knut og jeg ute i haven. J. tegnet en kartskisse over den. I ettermiddag gjorde jeg lekser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar