22.12.1943. Onsdag

Mandag fikk vi se mer av skadene. På Karl Johan var hver eneste speilglassrute ned til Ekertorvet gått, og nedenfor var mange gått, men ikke alle. Flere hus, store leiegårder, i nærheten av Filipstad, er brent ned, og mange folk er blitt husville. Hvor mange som er omkommet, vet vi ikke, for ryktene er så forskjellige. Fem brannfolk omkom, og noen ble såret. I alle butikkvinduer som er gått, setter de opp bordkledning, for slike store ruter kan vel ikke skaffes igjen på aldri så lenge. Foreløbig skal folk i beboelsesleiligheter der rutene er gått, få satt inn nye ruter i et værelse og kjøkken. Flere steder i byen er det utleveringssentrer for trelast.

Ulykken skal ha skjedd fordi en wire røk ombord på ammunisjonsbåten, og en kasse sprengstoff datt i dekket. Det sies at 400 tonn amunisjon eksploderte, men at hovedlageret også var i fare, og det var på 7000 tonn, altså omtrent like meget som Hamburg har fått tilsammen. Da hadde det nok ikke blitt stort igjen av oss. I dag begynte det å gå rykter om at det var fare for lageret igjen, så folk løp visst så de var gale ute i byen. Siden ringte tante Inguld hit og sa at luftvernsjefen hadde ringt til tyskerne og spurt, og hadde fått vite at det var helt ugrunnet.

Det meste av mandagen var telefonen stengt, og nå har vi ikke lov å bruke den mellom ti og tolv om formiddagen, og samtalene ellers på dagen skal være så korte som mulige.

Mandag var jeg oppe hos Gitta og Johan med en seilbåt til Bo, som feiret sin fireårs fødselsdag da. (Selv sa han at han var fem år.) Jeg snek kaker der, og hjalp litt til med å gjøre istand til et større barneselskap. Det skulle være syn barn der med Bo. De ville ha meg til å bli der, men jeg måtte til tannlegen.

Lørdag ble den siste dagen på skolen for oss, for Industriskolen ligger jo like ved Filipstad, og det var gått mange vindusruter der.

I morgen skal vi hente julepakkene våre fra svenskehjelpen i Munchs gt. 4, altså der vi før gikk.

De siste tre dagene har vi hatt en mengde å gjøre. Mor har ligget et par dager. Hun trodde hun hadde gulsott, og sendte meg til Fryjordet med noe stygt på en flaske. Men enda han både kokte og braste med det, fant han ingen ting. Så nå i ettermiddag har hun stått opp.