7.12.1943. Tirsdag

I dag skal Jens komme med Dovrebanen, men toget er vel forsinket, så jeg tror ikke jeg gidder å være oppe og vente på ham. Jeg skal ligge nede i stuen, storstuen altså, nå, for jeg er den korteste, så jeg kan lettest ligge i sofaen.

I dag hadde vi årets første sangtime. Vi skal begynne med det også nå vi får slik fin skolegang. Vi ble prøvd i å synge, også jeg, og jeg greide å frembringe noen kråkeskrik gode nok til at jeg ble fritatt. Flognfeldt ble også, men vi er de eneste.

Etter at Sverige protesterte over at studentene ble tatt, håpet vi at de ikke skulle sendes til Tyskland. Men i dag hørte vi igjen at de skulle sendes. Slikt en hører er forresten naturligvis sjelden noe å høre på.

Noe særlig nytt fra frontene er det ikke. Da russerne hadde tatt Kiev og i løpet av få dager nådde frem til Sjitomir og Korosten, satte tyskerne i gang motangrep, antagelig med Kiev som mål. Det har de ikke nådd, men Sjitomir og Korosten ble gjenerobret. I dagens tyske komunike sto det igjen om motangrep (tyske) ved Sjitomir, etter det skulle en tro at russerne igjen har initiativet.

Gomel er tatt, og der er russerne rykket langt mot vest. I Dnjeprbuen er det voldsomme slag, men Krivog Rog er ennå ikke tatt. Kamper også om Krim, men jeg har ikke hørt om noen større bevegelse der.

I Italia går det langsomt. Det ser ikke ut til at fronten der får stort annen betydning enn til å binne en del tyske styrker. Noen virkelig avlastning for Østfronten er det nok ikke. Det sies jo at det er en front nr. 3, ikke nr. 2.

Bombeangrepene mot Tyskland fortsetter. I det siste har Berlin vært utsatt for kraftige fly-angrep, de kraftigste som hittil har vært. Ca. 30 % av byen skal være ødelagt. Det skrives fra tysk hold en masse om "gjengjeldelsen". Den skal etter sigende bli fryktelig. Men de fleste tror det er en bluff.

Roosevelt, Churchill og Chiang-Kai.Chek har hatt møte i Kairo, og Roosevelt, Churchill og Stalin i Teheran. På det første lot det til at det mest var etterkrigsproblemer som ble drøftet.