26.3.1943. Fredag

Tirsdag var vi på Tinden. Det var flott vær fra morgenen av og så benyttet vi oss av den fridagen vi er blitt lovet så lenge. Det hadde vært litt frost den natten, i hvert fall ved bakken, så det var hard skare.
     Det var frøken Anstensen, Røsse, Knut og jeg som gikk. Første del av oppturen gikk bra, d.v.s. vi måtte vente nokså lenge på Røsse og mest på Helga, men det gikk da ikke så værst raskt likevel. Den siste delen av oppturen var det værre å vente for der blåste det svært kaldt. Så var vi forbi Skjærdalen, hadde bare ca. 5 minutter igjen til varden. Da begynte det å blåse så det var fælt, vi ble tvunget til å snu.
     Så kom nedturen. Ned til Platået var det skavlet, men ikke så fælt. Fra Platået til Aksla var det bare skavl i skavl. Fra Aksla og ned hadde skaren tint vekk, det var våt, kornet sne.
     Jeg kjørte bak Helga hele veien, av og til også en annen. Det var ikke morsomt. Hun datt hver annen meter, krabbet seg langsomt opp, stod lenge og varmet hendene, krabbet så videre et par meter, og så var det samme om igjen. Til sist spente hun av seg skiene, bar dem litt, og sendte dem så nedover. Det var så vidt vi fikk stanset den ene før den forsvandt. Veien ned til Bekkbakken var uten ende. Hun skulle naturligvis ikke ha dratt så langt. Men endelig var vi nede - til fiskepudding.
     Røsse er forkjølet nå, jeg vet ikke om det er etter turen eller hvordan det er. I hvert fall ligger hun i dag og skal vel ligge imorgen og, tror jeg.
     Onkel Thorvald var inne på Lyngseidet en tur nå nettopp, jeg vet ikke for hva.
     Det ar vært noen besøk her de siste dagene. En som heter Lilleng. Han skal planlegge gjødselskum og silo til fjøset. Det er ikke sikkert de får sement til det, men de skal nå prøve. Så har Bork fra Bakkeby vært her, og lensmannen i Skjervøy. Hos Gunvor og Johs har fru Friis og Sigurd, en sønn en del eldre enn Thor-Erik vært. Jeg vet ikke sikkert om Friis har vært her, jeg har ikke sett noe til ham.
     Til mandag skal det være saueklipping. Sauene skal lamme nå straks, så det gjelder å få det gjort.

22.3.1943. Mandag

Været har skiftet meget i det siste. Forrige søndag, nei den derfør var det, var det storm. Det varte et par dager. Og samtidig var det mildvær, så det gikk hardt på snøen. Siden snødde det igjen. Men nå onsdag ettermiddag ble det mildvær, og siden har det holdt seg på noen varmegrader. Torsdag regnet det. Fredag regnet det ikke, så da var vi på tur. Føret var ikke så aller værst da. Lørdag regnet det, vi prøvde oss på ski, men gav det opp. Søndag var det nokså klart, og vi var da på ski. Men føret var ikke oe særlig. I dag har vi ikke vært.
    Vaiga kom hjem onsdag kveld med lokalen. Hun er blitt feiret med masse god mat, søndag for eksempel hadde vi ryper til middag. En renstek skal vi også snart få. Vaiga ser frisk og kjekk ut. Hun har ligget i ti måneder, så en kan virkelig synes synn på henne. Nå skal hun vel ta det ed ro og hvile ut.
    Røsse var også i byen, og kom hjem sammen med Vaiga. Hun skulle til tannlegen, og så fikk hun ordnet det så hun kom dit litt før Vaiga. Knut og jeg gikk altså på skolen alene. Det var ikke så værst, for vi fikk så meget bedre tid på å lese på lekser til neste dag da ikke Røsse var der og bråket. Så jeg fikk rent god tid, fikk gjordt unna en stil og et korrespondansekursbrev i nynorsk.
   Gunvor og Johannes var i byen samtidig også., så den ble riktig oppfyldt av Giævere.
   Vi har fått meget god fisk i det siste, torsk med lever og rogn. Av og til torsketunger, og det er deilig. I det hele tatt blir jeg tjukk nå.
    Russerne gikk svært frem på Østfronten nylig, og Stalingrad ble tilbakeerobret. Nå er det stillere(?) der igjen, tyskerne har gått litt frem igjen.
    Vi håber at alle sammen skal komme nordover til sommeren. Det ville jo være veldig fint, og jeg har alt begynt å glede meg.

5.3.1943. Fredag

Vi fikk en pakke hjemmefra forleden, med fars klokke og et par fyllepenner. Klokken var egentlig til Knut, men jeg skal ha den foreløbig, til jeg en gang får meg et annet ur. Med fyllepennene var det slik: Jeg skulle ha fars, bl.a. fordi fars navn står inngravert der. Men det er en ganske god penn, og Jens trenger det i Trondheim, og hans var gammel og gebrekklig. Så spurte han om han kunne låne fars inntil videre, så sendte han meg sin egen og en annen gammel som han hadde byttet til seg. De er ikke så svært gode, men langt bedre enn ingen ting. Jens's gamle er den beste, men den skriver svært tykt, så en bør helst holde den opp ned, slik som jeg gjør nå.
   Vaiga kommer straks nordover. I morgen reiser hun fra Trondheim, og reisen nordover langs kysten tar vel ikke så lang tid. Det skal bli veldig morsomt å treffe henne igjen.
   Frøken Bell reiste forrige uke, og den nye bankdama kom. Hun er, skal jeg være ærlig, en merkelig skrue. Hun er av den typen som sier "Gid!" og. "Nei, så morsomt" og "Så festelig da!" osv. og kan i det hele tatt vanskelig holde kjeft. Men jeg vet ikke hvordan hun er ellers.
   Det har snødd en masse i det siste, omtrent hver dag. Vi må stadig brøyte løyper fordi de gamle snør ned. Og det blir jo litt ekkelt i lengden, særlig det at vi får så dårlig fart nedover.
   Vi tar morgen og aftengymnastikk hver dag nå, og kald avrivning osv., så blir vi ikke herdet nå, så vet jeg ikke. Det er ganske godt også.
   Røsse har fått briller nå. Hun var i Tromsø i høst, og da var hun hos øyelege, som sa at hun alltid måtte gå med det. Men det er vanskelig med briller, og først nå fikk hun det. Stakkars menneske, jeg håber det blir lenge til jeg må begynne med noe slikt.
   De måtte skifte stempler i lysmotoren forleden, så vi var uten lys en liten stund. Men det var ikke så lenge at det gjorde noe.