5.3.1943. Fredag

Vi fikk en pakke hjemmefra forleden, med fars klokke og et par fyllepenner. Klokken var egentlig til Knut, men jeg skal ha den foreløbig, til jeg en gang får meg et annet ur. Med fyllepennene var det slik: Jeg skulle ha fars, bl.a. fordi fars navn står inngravert der. Men det er en ganske god penn, og Jens trenger det i Trondheim, og hans var gammel og gebrekklig. Så spurte han om han kunne låne fars inntil videre, så sendte han meg sin egen og en annen gammel som han hadde byttet til seg. De er ikke så svært gode, men langt bedre enn ingen ting. Jens's gamle er den beste, men den skriver svært tykt, så en bør helst holde den opp ned, slik som jeg gjør nå.
   Vaiga kommer straks nordover. I morgen reiser hun fra Trondheim, og reisen nordover langs kysten tar vel ikke så lang tid. Det skal bli veldig morsomt å treffe henne igjen.
   Frøken Bell reiste forrige uke, og den nye bankdama kom. Hun er, skal jeg være ærlig, en merkelig skrue. Hun er av den typen som sier "Gid!" og. "Nei, så morsomt" og "Så festelig da!" osv. og kan i det hele tatt vanskelig holde kjeft. Men jeg vet ikke hvordan hun er ellers.
   Det har snødd en masse i det siste, omtrent hver dag. Vi må stadig brøyte løyper fordi de gamle snør ned. Og det blir jo litt ekkelt i lengden, særlig det at vi får så dårlig fart nedover.
   Vi tar morgen og aftengymnastikk hver dag nå, og kald avrivning osv., så blir vi ikke herdet nå, så vet jeg ikke. Det er ganske godt også.
   Røsse har fått briller nå. Hun var i Tromsø i høst, og da var hun hos øyelege, som sa at hun alltid måtte gå med det. Men det er vanskelig med briller, og først nå fikk hun det. Stakkars menneske, jeg håber det blir lenge til jeg må begynne med noe slikt.
   De måtte skifte stempler i lysmotoren forleden, så vi var uten lys en liten stund. Men det var ikke så lenge at det gjorde noe.