22.3.1943. Mandag

Været har skiftet meget i det siste. Forrige søndag, nei den derfør var det, var det storm. Det varte et par dager. Og samtidig var det mildvær, så det gikk hardt på snøen. Siden snødde det igjen. Men nå onsdag ettermiddag ble det mildvær, og siden har det holdt seg på noen varmegrader. Torsdag regnet det. Fredag regnet det ikke, så da var vi på tur. Føret var ikke så aller værst da. Lørdag regnet det, vi prøvde oss på ski, men gav det opp. Søndag var det nokså klart, og vi var da på ski. Men føret var ikke oe særlig. I dag har vi ikke vært.
    Vaiga kom hjem onsdag kveld med lokalen. Hun er blitt feiret med masse god mat, søndag for eksempel hadde vi ryper til middag. En renstek skal vi også snart få. Vaiga ser frisk og kjekk ut. Hun har ligget i ti måneder, så en kan virkelig synes synn på henne. Nå skal hun vel ta det ed ro og hvile ut.
    Røsse var også i byen, og kom hjem sammen med Vaiga. Hun skulle til tannlegen, og så fikk hun ordnet det så hun kom dit litt før Vaiga. Knut og jeg gikk altså på skolen alene. Det var ikke så værst, for vi fikk så meget bedre tid på å lese på lekser til neste dag da ikke Røsse var der og bråket. Så jeg fikk rent god tid, fikk gjordt unna en stil og et korrespondansekursbrev i nynorsk.
   Gunvor og Johannes var i byen samtidig også., så den ble riktig oppfyldt av Giævere.
   Vi har fått meget god fisk i det siste, torsk med lever og rogn. Av og til torsketunger, og det er deilig. I det hele tatt blir jeg tjukk nå.
    Russerne gikk svært frem på Østfronten nylig, og Stalingrad ble tilbakeerobret. Nå er det stillere(?) der igjen, tyskerne har gått litt frem igjen.
    Vi håber at alle sammen skal komme nordover til sommeren. Det ville jo være veldig fint, og jeg har alt begynt å glede meg.