30.1.1940
Da jeg kom hjem fra skolen, trente jeg i livlinekast. Knut og jeg målte opp en 5 meter lang bane, men vi greide ikke å kaste på langt nær langt nok.
29.1.1940
Idag hadde vi tre timer sløid på skolen. Jeg driver med noen innfellinger på et tebord. De jeg lagde idag, passet fint enda jeg hadde lagd hullene for store. Knut var på patruljemøtet om ettermiddagen.
28.1.1940
Idag gikk Lill og jeg fra Seter til Skytten, fra Skytten til Eriksvann og tilbake igjen, og så rastet vi. Siden gikk vi så vi kom hjem over Etterstadslettene.
26.1.1940
Engelsklærerinnen holdt et lengere foredrag for oss om hvor idiotiske vi var. Men når hun er så idiotisk sjøl og gir oss slike gjenfortellinger så.
25.1.1940
Vi hadde to timer engelsk idag, og hadde en gjennfortelling om en snemann som smeltet. Akkurat som om ikke alle snefolk gjør det! Det var et annet engelskparti sammen med oss. Bare jenter!
24.1.1940
Idag hadde vi bare fem timer på skolen, men det var også det eneste gode ved den. Vi fikk en idiotisk stil som het “Hva jeg helst vil bli når jeg blir stor og hvorfor.” Tull!
Mange år senere minnes han: "Jeg bestemte meg for et yrkesvalg i landbruksretning allerede i folkeskole-tiden. Senere var jeg (som jeg selv sa) for sta til å ombestemme meg . Men la meg si her at jeg aldri har angret på den retning jeg valgte, selv om jeg naturligvis ikke forestilte meg at jeg skulle ende opp som professor."
Mange år senere minnes han: "Jeg bestemte meg for et yrkesvalg i landbruksretning allerede i folkeskole-tiden. Senere var jeg (som jeg selv sa) for sta til å ombestemme meg . Men la meg si her at jeg aldri har angret på den retning jeg valgte, selv om jeg naturligvis ikke forestilte meg at jeg skulle ende opp som professor."
23.1.1940
Idag var jeg slapp og følte meg dårlig om morgene, men jeg ble bedre utover dagen. Jens kom drassene med en skramlekasse av en gramafon, som han sier han skal bygge om.
21.1.1940
Om morgenen satte patruljeføreren på en gammel gramafonplate til revelje. Etter frokost vasket jeg opp. Siden hadde vi utforrenn fra toppen på åsen like ved Hallvardbo. Vi stod ned et par ganger. Hugo Ringkvist turde ikke stå ned, og enda var han hånlig på meg fordi jeg ikke turde å ta toppfart det siste stykket. “Tundrajegren”, som er den mest uvørne på ski jeg noen gang har sett, rådet meg til ikke å stå ned. En stund før vi skulle dra, feiet jeg i første etasje og vasket opp enda en gang. Så dro vi. Hugo Ringkvist, som hadde flunkene nye splitkeinski, gikk det temlig dårlig for, så vi måtte stadig vente på ham. Så kom vi frem. Da det ikke så ut til at bussen skulle komme, tok vi skiene på skuldren og gikk. Hugo, som var den lengste av alle, skrittet ut, og Bjørn Holm, som er liten, greide ikke å følge med. Men nå ville Hugo ikke vente. Han er visst ikke noe godt oppdratt, og foreldrene har visst god råd, for da han hadde brokket den aller ytterste tuppen, fikk han nye ski og bindinger, enda bidingene var gode. Da vi hadde gått et stykke, kom bussen, og så kjørte vi hjem.
20.1.1940
Etter skoletid idag gikk jeg og kjøpte skilykt for de presangkortene jeg hadde i Hans Erichsens sportsforretning. Siden pakket jeg sekken, for jeg skulle på Hallvardbo. Det var måneskinn da vi gikk dit. Om kvelden hadde vi pølsefest. Vi la oss først klokken tolv.
Interiør fra Hans Erichsens eftf. sportsforretning på Youngstorget. Rappet fra Oslo Museum
19.1.1940
Myhre skulle i begravelse idag, så vi måtte få fri den siste timen vi hadde ham. Vi hadde en time engelsk etterpå, så vi tenkte vi skulle få fri to timer tidligere. Men nei takk, vi måtte pent opp på skolen igjen. Engelskfrøknen er gjerrig slik.
Fra et foredrag far senere holdt om oppveksten i Gamlebyen:
Vi gikk på Gamlebyen skole, og det var ikke lang skolevei, bare tvers gjennom Ruinparken. Skolen var sterkt segregert på kjønn den gangen: Rene jente- og gutteklasser. To klasser for hvert kjønn på hvert klassetrinn, altså 7 ganger 4 = 28 klasser i alt. Jentene var i en egen bygning. En egen del av skolegården var reservert for jentene, der var det strengt forbudt for gutta å bevege seg inn. Jentene, derimot, hadde lov til å være i guttenes del. Det syntes vi var veldig urettferdig. Jentene ble undervist av lærerinner. Guttene hadde også lærerinner i småskolen, men etterpå, jeg tror det var fra og med fjerdeklasse, fikk de lærer. Vi hadde nok blitt meget fornærmet om noen hadde satt en kvinnelig lærer på vår gutteklasse.
Bare i fremmedspråk-undervisningen i sjette og syvende klasse ble dette kjønnsmønsteret brutt. Det var valgfritt om man ville ha engelsk, og jeg tror ikke det var flere som valgte det enn at det ble bare en engelskklasse, blanding av gutter og jenter og undervist av en kvinnelig lærer.
Fra et foredrag far senere holdt om oppveksten i Gamlebyen:
Vi gikk på Gamlebyen skole, og det var ikke lang skolevei, bare tvers gjennom Ruinparken. Skolen var sterkt segregert på kjønn den gangen: Rene jente- og gutteklasser. To klasser for hvert kjønn på hvert klassetrinn, altså 7 ganger 4 = 28 klasser i alt. Jentene var i en egen bygning. En egen del av skolegården var reservert for jentene, der var det strengt forbudt for gutta å bevege seg inn. Jentene, derimot, hadde lov til å være i guttenes del. Det syntes vi var veldig urettferdig. Jentene ble undervist av lærerinner. Guttene hadde også lærerinner i småskolen, men etterpå, jeg tror det var fra og med fjerdeklasse, fikk de lærer. Vi hadde nok blitt meget fornærmet om noen hadde satt en kvinnelig lærer på vår gutteklasse.
Bare i fremmedspråk-undervisningen i sjette og syvende klasse ble dette kjønnsmønsteret brutt. Det var valgfritt om man ville ha engelsk, og jeg tror ikke det var flere som valgte det enn at det ble bare en engelskklasse, blanding av gutter og jenter og undervist av en kvinnelig lærer.
17.1.1940
Jeg var portvakt på skolen i dag. Det er en sur jobb. En gang iblandt får vi som står der kaker av de som har kjøpt, for vi står der for å passe på at de ikke går og kjøper. Det er forbudt å gå utenfor skolen i frikvarterene.
16.1.1940
Hovdan pratet noe tøis om benbygningen i dag. Han fortalte oss at kneet satt midt på foten, og at benet ikke heter benet, men foten.
15.1.1940
Idag hadde vi sløid for første gang etter sommerferien. Jeg holder på å lage et tebord. Jeg har lagd benene ferdig, og holder på med de listene som selve bordplaten skal ligge på. Om ettermiddagen gjorde jeg lekser. Knut kom hjem fra patruljemøte og fortalte at han skulle ta annengraden på to måneder og sette ny troppsrekord. Synes jeg ser ham.
14.1.1940
Knut og jeg gikk på skøiter på Frogner stadion i dag. Det var første gang jeg gikk på skøiter i vinter, og første gang jeg gikk på hockyskøiter i det hele, så det gikk jo ikke så fint. Jeg ble så fort trett i anklene, så jeg må hvile ofte. Vi dro hjem igjen klokken halv fire.
13.1.1940
Jeg hadde bare fire timer på skolen idag. Så gikk Knut og jeg og kjøpte en bok til Helge. Siden gikk vi i fødselsdagsselskapet hans. Vi kom hjem 1030.
12.1.1940
I dag var det Helges fødselsdag, men han hadde utsatt selskapet til imorgen. Det var kjedelig på skolen, men jeg fikk da sjanglet meg igjennem det.
11.1.1940
I dag hadde vi Hovdan for første gang etter ferien. Vi var litt spendte, for vi hadde ringt op til ham en dag og ønsket han godt nyttår og sagt det var fra to angrende elever. Men han nevndte ikke noe om det.
9.1.1940
Så begynte skolen igjen. “Katta” begynte halv ti, men Gamlebyen først halv elve, så jeg var hjemme før vi gikk. Vi var der bare to timer, så fikk vi fri. Reidar og jeg gikk i byen, for Reidar hadde tenkt å kjøpe et byggesett til modellfly. Da vi kom til forretningen, som lå i fjerde etage, ombestemte han seg. Så holdt vi på å gå oss vill før vi fandt heisen, for det var så mange ganger der. Så gikk vi hjem. Der var Knut Guldahl, som prøvde å finne noe til “Skreppa”, troppsavisen vår, som Ravn, patruljen min, har til neste troppsmøte. Vi fandt en fortelling i boken “Humor 1930".*
*Bokstaveringen er "Hómór 1930", altså trolig Hømør... men finner ingen bøker med liknende tittel.
*Bokstaveringen er "Hómór 1930", altså trolig Hømør... men finner ingen bøker med liknende tittel.
8.1.1940
Jeg gikk til speiderdepoet for å kjøpe filergarn og filernål, men jeg hadde ikke nok penger. Klokken 7 gikk vi på speiderjuletrefesten. Der ble vi optatt. Vi kom hjem kl. 1030. Så la vi oss. Så sovnet vi.
Speiderdepotet lå i 1940 i Stortingsgata.
7.1.1940
Om morgenen kom Reidar bort til oss. Knut gikk avgårde, han skulle gå på skøiter. Reidar og jeg spillte et slags “sjøslag”, og så gikk vi en tur i byen, men vi fant ikke på noe å gjøre, så vi gikk hjem igjen. Så spilte vi noen slag sjøslag igjen, og helte bensin på hektografmassen.* Den ligger i skuret nå.
Da jeg hadde lagt meg, var klokken over 10, men Knut ville på død og liv sitte oppe og skrive i dagboken sin. Så bad jeg han slukke lyset og gå et annet sted. Det ville han ikke. Så sloss vi. Så kom Jens hjem etter juleferien sin. Så sovnet vi.
*Hektograf var forløperen til stensilmaskinen.
6.1.1940
Vi gikk bort til patruljelokalet for å få beskjed om hvor vi skulle hente klær til flyktningene. Det var ikke så overvettes meget å gjøre, så vi var mest ledige. Vi lagde et gammelt filmapperat om til en slags heisekran, og en flettet en liten greie til å ha siggaretter i. Vi gikk og hentet en pakke klær et sted på Grøndland, og gikk med det til Sarsgaten skole hvor pikespeiderne sorterte det tøyet som kom inn. Siden gikk vi til en forretning på Grøndland torg hvor vi skulle hente noe, men det var alt hentet. Så gikk vi hjem.
5.1.1940
De fleste gikk og tok toget etterhvert, og klokken to, da vi spiste formiddagsmat, var det bare Erik Asbjørnsen, Finn Berg, Øistein Mehli, Knut og jeg igjen. Da vi kom til Fjell, var det nesten en time til bussen skulle komme, så vi gikk langt bortover veien før vi tok av oss skiene. Så kjørte vi hjem.
4.1.1940
Da jeg hadde stått op, måtte jeg bære vann. Så spiste vi frokost. Vi gikk litt ut, men det var ca. 20 kuldegrader, så vi måtte flytte inn igjen. Etter formiddagsmat var tempraturen steget til -12, så vi kunne komme oss ut. Vi tok iaktagelsesløpet til annengraden. Jeg løp på nesten ideal tid, og så 6 ting, så jeg greide det. Det begynte å mørkne, så vi gikk til hytta. Til middag hadde vi koteletter. Jeg vasket opp, og Knut sa at han gjorde det, enda han nesten bare var i veien. Han tørket opp en stund, og underholdt meg med å fortelle hvor meget mer han gjorde enn meg. Da “vi” hadde vasket opp, var det masse fett på grytene. Dessuten var det ikke mer parafin på lampen og kannen, og vi hadde ikke mer vi. Med sin sedvanlige tjenestevillighet stakk Knut av og lot meg streve med å skrubbe grytene i sne. Jeg fikk alikevel av fettet til slutt.
3.1.1940
Vi sto opp kl. 8. Etter frokost vasket jeg opp. Siden sto jeg en gang ned utforløypa ved Gjevik. Det var ikke utbedret noe på dumpene, så det var så vidt jeg holdt balangsen. Siden gikk vi helt til toppen av åsen og sto ned. Den gikk veldig bratt nedover, så det var rent et under at jeg ikke datt mer enn to ganger. Etterpå gikk vi bort til en hoppbakke, og Svein Høglund brakk tupp. Så gikk noen opp på åsen igjen, og en stund etter kom en med tuppen i hånden. Da to hadde ødelagt skiene sine var vi forsiktigere og nøide oss med og stå slutten av Gjevikløypa. Jeg øvde meg på å stå i bakken, for jeg har aldri stått noe videre i bakker før. Etter at det var blitt mørkt, satt vi inne og spilte sjakk, dam og lignende.
2.1.1940
Vi gikk bort til Rolf Olsen for å høre når bussen til Hallvardbo gikk. Han skulle ta toget som gikk 1220 sa han, og han visste ikke når bussen gikk. Så ville jeg gå ned til Østbanen, og se etter i Rutebok for Norge, men Knut sa at det sto sikkert ikke der, og om det sto der, ville ikke jeg finne det. Så gikk jeg alene og fandt det. Vi pakket sekkene for å ha det undagjort. Litt før vi skulle dra, gikk vi bort til Reidar og fikk han med. Vi hadde ventet at noen av de andre også skulle ta bussen. Men nei, ingen viste seg. Da vi kom frem, var det helt mørkt, når undtas det stjernene lyste. Vi hadde med oss Knuts lykt, men vi brukte den bare når vi var i tvil om veien. Til slutt kom vi oss da frem. De hadde ikke spist middag enda der, så vi fikk oss et deilig pølsemåltid. Siden hadde vi leirbål. Vi la oss kvart på ti, og lyset ble slukket halv elleve
Bildet viser 15. Oslo tropps speiderhytte ved Langen i Ski, trolig vinteren 1937/38. Hyttas nettsider kan fortelle at den ble den solgt til troppsleder Aksel F. Melby høsten 1940 fordi man fryktet konfiskasjon. Høsten 1941 ble speiderbevegelsen ganske riktig forbudt, og all dens eiendom inndratt. Hallvardbo ble solgt tilbake til troppen sommeren 1945.
 |
1.1.1940
Så kom det nye året. Etter at klokken hadde slått 12, ventet vi forgjeves på tutingen fra båtene. Men de kom ikke. Det var vel på grund av krigen, men jeg skjønner ikke hvad det skal være godt for.
Etterpå slukket vi juletreet. Vi skulle brenne resten av lysene senere. De andre, tante Inguld og de, gikk like etter. Så sloss Knut og jeg litt, og løp etter hverandre rundt spisestubordet. Til slutt fikk Lill og mor oss i seng.
Neste morgen lå Knut og jeg og dro oss til klokken 1120. En stund etter at vi hadde spist, gikk mor, Lill, Knut og jeg til Gitta og Johan og så på at gutten deres ble stelt. Han var kraftig til å være 12 dager, og han festet øinene alt. Etterpå fikk vi nøtter og frukt, og så gikk vi. Da vi kom “at home”, fikk vi Reidar bort til oss. Han gikk ved middagstid. Vi inntok en bedre middag. Tante Ra, Pauline og Rikka var her. Siden satt de og hørte på radioen. Sendere tendte vi juletreet igjen.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)