Myhre skulle i begravelse idag, så vi måtte få fri den siste timen vi hadde ham. Vi hadde en time engelsk etterpå, så vi tenkte vi skulle få fri to timer tidligere. Men nei takk, vi måtte pent opp på skolen igjen. Engelskfrøknen er gjerrig slik.
Fra et foredrag far senere holdt om oppveksten i Gamlebyen:
Vi gikk på Gamlebyen skole, og det var ikke lang skolevei, bare tvers gjennom Ruinparken. Skolen var sterkt segregert på kjønn den gangen: Rene jente- og gutteklasser. To klasser for hvert kjønn på hvert klassetrinn, altså 7 ganger 4 = 28 klasser i alt. Jentene var i en egen bygning. En egen del av skolegården var reservert for jentene, der var det strengt forbudt for gutta å bevege seg inn. Jentene, derimot, hadde lov til å være i guttenes del. Det syntes vi var veldig urettferdig. Jentene ble undervist av lærerinner. Guttene hadde også lærerinner i småskolen, men etterpå, jeg tror det var fra og med fjerdeklasse, fikk de lærer. Vi hadde nok blitt meget fornærmet om noen hadde satt en kvinnelig lærer på vår gutteklasse.
Bare i fremmedspråk-undervisningen i sjette og syvende klasse ble dette kjønnsmønsteret brutt. Det var valgfritt om man ville ha engelsk, og jeg tror ikke det var flere som valgte det enn at det ble bare en engelskklasse, blanding av gutter og jenter og undervist av en kvinnelig lærer.
Far begynte å skrive dagbok 1. januar 1940 og fortsatte inn i og gjennom okkupasjonsårene. Her publiserer jeg hvert enkelt dagboksnotat på dets 75-årsdag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3. januar 1945. Onsdag
Klokken 1/2 12 nyttårskvelden gikk det flyalarm på nytt. Det var rolig en stund, men nettopp da klokken hadde slått 12 og mor sa: "Ja, ...
-
Klokken 1/2 12 nyttårskvelden gikk det flyalarm på nytt. Det var rolig en stund, men nettopp da klokken hadde slått 12 og mor sa: "Ja, ...
-
Det var fint vær i dag også. Vi var hjemme og dovnet oss.
-
I morges førte jeg inn stilen, og siden var Knut og jeg ute i haven. J. tegnet en kartskisse over den. I ettermiddag gjorde jeg lekser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar