24.1.1944. Torsdag

Siste søndag var det et elendig turvær. Det var varmegrader og øsregnet. Mor var en tur hos Dæhlies på Nordstrand om formiddagen. Jeg var en stund oppe ved Tøienhagen, var i drivhusene og en stund i et av museene. Det ar noen ganske få blomster i drivhusene, men ellers bare grønt. Me varmt var det da i hvert fall der.

På skolen har det ikke hendt noe særlig i det siste. I morgen skal jeg levere en norsk stil som jeg skrev søndag. Lørdag skal vi ha biologiprøve. så jeg må lese litt på det.

Tante Ra skrev for en tid siden til en hun kjenner i Trondhjem og bad ham undersøke etter Jens, men nå i dag hadde hun fått svar om at han ikke er der.

Bitte var i et større selskap hos Berit Lystad for noen dager siden. Hun hadde det visst svært morsomt der.

Siden søndag har jeg ikke merket noe mer til maven, så jeg håper at den vil holde seg bra.

Siste lørdag gikk de allierte i land et nytt sted i Italia, 5 mil sør for Rom. Etter avisene å dømme er det enno ikke blitt noen særlige kamper der. Argentina har brutt den diplomatiske forbindelse med Tyskland nå. Det var visst det siste av de sør-amerikanske statene som har hatt forbindelse med dem. I Russland har det særlig vært kamper ved Leningrad i det siste, og tyskerne har brukt den elastiske taktikken sin der igjen.

22.1.1944. Lørdag

For en uke siden hentet jeg dressen min. Den var blitt riktig fin. Knt hentet sin i dag.

Tirsdag var vi hos Harald Thorseth. Vi fikk en masse godt der, bl.a. eggedosis!

I går ble jeg plutselig dårlig. Ble veldig kvalm og slapp, og måtte legge meg. Jeg forstår ikke riktig hva det kom av. I dag er jeg meget bedre, men er litt uopplagt ennå, og er hjemme fra skolen.

I dag er det mildvær, hele 5 varmegrader for øyeblikket. Skiføret stryker nok med, men det er jo bra med mildvær også. I morgen kunne vel ikke jeg i en tilfeller gå på ski.

Søndag var Arve og Thor J., Knut Seim og jeg på ski sammen. Vi dro alt 8:15 fra Nationaltheateret, og gikk inn til Vesle Sandungen. Jeg var først hjemme 7:30 om kvelden, for det ble atskillige forsinkelser underveis. Arve og Thor var svært lite trenet, en rem på skistaven til Knut S. røyk, på Østre Fyllingen var det en masse overvann, så vi stadig vekk måtte skrape, osv. Og for å sette kronen på værket, gikk 2. trikken i stykker da jeg reiste hjem fra Majorstuen, og det skaffet meg en ekstra forsinkelse på en halvtime.

Ennå har vi ikke hørt noe om Jens. Dvs. i denne uken hørte vi at han skulle være på Møllergt. 19, og mor gikk dit med pakke. Men der nektet de for at han var der. Så det ser ikke ut til at vi skal få greie på noe.

Vi skal visst tilbake til Industriskolen om ikke så lenge. Det var sagt at vi skulle dit mandag førstkommende, men så er visst arbeidet der blitt forsinket, så vi først får begynt der senere.

Den russiske vinteroffensiven fortsetter, og russerne har lenge vært vest for Sarny, inne i det gamle Polen.

12.1.1944. Onsdag

forts. Jeg greidde å stå forholdsvis tidlig opp, og tok trikk til Voksenkollen. Så gikk jeg over Svartor til Kikut og opp løypa mot Sandungen. Jeg gikk ikke riktig helt frem, men ikke langt ifra. Tilbake gikk jeg Bjørnholt-Lørenseter-Ullevoldseter-Ullevold haveby. Knut dro senere avgårde, og kom seg bare til Slakteren. Bitte var også på sin årlige skitur, hun gikk fra Bestum til Røa.

Og mandag begynte skolen. Vi skal nå foreløbig gå på Nissen, så lenge de varer. Nå går vi fra 11:45 til 14:45, har fire timer à 40 minutter. Vi skal visst en gang vende tilbake til Industriskolen, men først skal de ordne med tilfluktsrom. Slik som det var, måtte vi gå til Lysverkene i Drammensveien om de ble alarm.

Mandag hadde vi bedt jernbaneguttene hit inn til aftens, dvs. ved halv ni-tiden, de spiste aftens her. Det var riktig hyggelig, men de gikk svært sent, først ved ett-tiden.

I dag fikk jeg igjen en ny tysk gjenfortelling, som jeg fikk Ng- i, som vanlig.

Det sies at en båt er gått i luften i Bunnefjorden. Det var i går formiddag. Det skal være gått ruter utover Bekkelaget. Vi hørte et small i går en gang, kanskje det er det.

Om Jens har vi ennå ikke hørt noe. I dag kom det en pakke til ham fra Svenska Norgeshjälpen, det var samme slag som de vi har fått.

Nå om dagen er nyhetene virkelig spennende. Russernes vinteroffensiv går på med full kraft, og de har hatt kraftig fremgang. Et sted har de kommet langt innover den polske grensen.

Jeg har vært hos skredderen et par ganger i det siste, og skal få dressen lørdag. Det er knikkers og jakke.

For noen dager siden var det flyalarm om natten. Jeg sov over det hele. Først var det nokså kraftig skytning, og så gikk alarmen. Den varte bare et kvarter.

11.1.1944. Tirsdag

Lørdag var vi alle sammen hos tante Ra til middag. Det var lapskaus, multegrøt(!) og hermetiske pærer til middag. Da var det bare vår familie, Bo og tante Inguld der. Til kaffe kom Gitta og Johan og Krafts. Da var det bl.a. kransekake, og mange andre gode slag også. Jeg synes det var svært hyggelig, men tante Ra er misfornøyd med det nå etterpå, for hun synes det var så ukoselig at de eldre og ungdommen satt hver for seg!

Knut var på flere skiturer i uken som var. De første dagene av den hadde jeg så meget annet jeg skulle ha gjort, og da jeg omsider skulle gå, ble det et kraftig mildvær. Hele 6 varmegrader om morgenen. Så frøs det på igjen, men da var føret ødelagt. Men lørdag kveld snedde det en god del, for så å bli frost. Og søndag var det verdens fineste skiføre.

4.1.1944. Tirsdag

Dette er altså det femte året jeg skriver dagbok. Det tar til å bli litt nå.

Om Jens har vi ennå ikke hørt noe. Bitte var en masse forskjellige steder for noen dager siden for å høre etter ham og det hun fikk vite, var at han ikke var på Akershus, ikke på Åkerbergveien og ikke på nr. 19. Fra før av vet vi at han ikke er på Grini. På Viktoria terrasse sitter de sjelden noe lenge, og på Bredtvedt er bare de som er arrestert av norske nasister. Sannsynligheten taler derfor for at han er i Trondhjem.

I dag fikk vi vite at fru Eckhoffs leilighet i Trodheim er rekvirert, og altså også Jens's hybel. Det var jo veldig trist. Men de som eier huset, hadde sagt at de kanskje kunne overlate Jens en av deres stuer.

En gang i romhelgen var jeg på ski. Føret var eget bedre enn jeg hadde trodd. Det hadde jo ikke kommet noe ordentlig med sne siden sist i november, så jeg hadde ikke ventet meg rare greiene. Nyttårsaften kom det også litt snø, og 2. nyttårsdag, da Knut og jeg var av gårde til Kikut, var det flott. Knut var på ski i går også. Da var jeg hjemme, for jeg måtte sette nye trinser på stavene mine.

Knut og jeg har hatt atskillig bry med de siste tønnene fra Havnnes. Først overlot vi følgebrevene til et viseguttkontor. Etter noen dager bragte de en tønne, samt en regning på 12 1/2 krone. Det syntes vi ble for dyrt, og så ville vi hente den andre. Men den var ikke kommet i land. ETter nyttår, dvs. i går, skulle jeg hente den. Men så hadde mor hivd følgebrevet i ovnen. Vi gikk så til Holger Fische og fikk ordnet det. Men så var frk. Solem borte, og jeg fikk ikke lånt kjerre. Endelig i dag fikk vi den hjem, og fikk slått dem opp. I den ene var det seifilet (det var en heltønne), i den andre (en halvtønne) var det sauekjøtt.

Lill kom hjem i forrigårs kveld. Hun hadde hatt det riktig fint. I går hadde hun fri, men i dag er hun på post igjen.

Det gikk flyalarm i går, men den varte bare et kvarter. Jeg var på Grønlandsleret da den gikk, men kom meg hjem, så jeg slapp å sitte i et tilfluktsrom i byen.

Kaninene har endelig begynt å legge på seg igjen. De har vel omsider vent seg til å spise høy.