4.1.1944. Tirsdag

Dette er altså det femte året jeg skriver dagbok. Det tar til å bli litt nå.

Om Jens har vi ennå ikke hørt noe. Bitte var en masse forskjellige steder for noen dager siden for å høre etter ham og det hun fikk vite, var at han ikke var på Akershus, ikke på Åkerbergveien og ikke på nr. 19. Fra før av vet vi at han ikke er på Grini. På Viktoria terrasse sitter de sjelden noe lenge, og på Bredtvedt er bare de som er arrestert av norske nasister. Sannsynligheten taler derfor for at han er i Trondhjem.

I dag fikk vi vite at fru Eckhoffs leilighet i Trodheim er rekvirert, og altså også Jens's hybel. Det var jo veldig trist. Men de som eier huset, hadde sagt at de kanskje kunne overlate Jens en av deres stuer.

En gang i romhelgen var jeg på ski. Føret var eget bedre enn jeg hadde trodd. Det hadde jo ikke kommet noe ordentlig med sne siden sist i november, så jeg hadde ikke ventet meg rare greiene. Nyttårsaften kom det også litt snø, og 2. nyttårsdag, da Knut og jeg var av gårde til Kikut, var det flott. Knut var på ski i går også. Da var jeg hjemme, for jeg måtte sette nye trinser på stavene mine.

Knut og jeg har hatt atskillig bry med de siste tønnene fra Havnnes. Først overlot vi følgebrevene til et viseguttkontor. Etter noen dager bragte de en tønne, samt en regning på 12 1/2 krone. Det syntes vi ble for dyrt, og så ville vi hente den andre. Men den var ikke kommet i land. ETter nyttår, dvs. i går, skulle jeg hente den. Men så hadde mor hivd følgebrevet i ovnen. Vi gikk så til Holger Fische og fikk ordnet det. Men så var frk. Solem borte, og jeg fikk ikke lånt kjerre. Endelig i dag fikk vi den hjem, og fikk slått dem opp. I den ene var det seifilet (det var en heltønne), i den andre (en halvtønne) var det sauekjøtt.

Lill kom hjem i forrigårs kveld. Hun hadde hatt det riktig fint. I går hadde hun fri, men i dag er hun på post igjen.

Det gikk flyalarm i går, men den varte bare et kvarter. Jeg var på Grønlandsleret da den gikk, men kom meg hjem, så jeg slapp å sitte i et tilfluktsrom i byen.

Kaninene har endelig begynt å legge på seg igjen. De har vel omsider vent seg til å spise høy.