12.1.1944. Onsdag

forts. Jeg greidde å stå forholdsvis tidlig opp, og tok trikk til Voksenkollen. Så gikk jeg over Svartor til Kikut og opp løypa mot Sandungen. Jeg gikk ikke riktig helt frem, men ikke langt ifra. Tilbake gikk jeg Bjørnholt-Lørenseter-Ullevoldseter-Ullevold haveby. Knut dro senere avgårde, og kom seg bare til Slakteren. Bitte var også på sin årlige skitur, hun gikk fra Bestum til Røa.

Og mandag begynte skolen. Vi skal nå foreløbig gå på Nissen, så lenge de varer. Nå går vi fra 11:45 til 14:45, har fire timer à 40 minutter. Vi skal visst en gang vende tilbake til Industriskolen, men først skal de ordne med tilfluktsrom. Slik som det var, måtte vi gå til Lysverkene i Drammensveien om de ble alarm.

Mandag hadde vi bedt jernbaneguttene hit inn til aftens, dvs. ved halv ni-tiden, de spiste aftens her. Det var riktig hyggelig, men de gikk svært sent, først ved ett-tiden.

I dag fikk jeg igjen en ny tysk gjenfortelling, som jeg fikk Ng- i, som vanlig.

Det sies at en båt er gått i luften i Bunnefjorden. Det var i går formiddag. Det skal være gått ruter utover Bekkelaget. Vi hørte et small i går en gang, kanskje det er det.

Om Jens har vi ennå ikke hørt noe. I dag kom det en pakke til ham fra Svenska Norgeshjälpen, det var samme slag som de vi har fått.

Nå om dagen er nyhetene virkelig spennende. Russernes vinteroffensiv går på med full kraft, og de har hatt kraftig fremgang. Et sted har de kommet langt innover den polske grensen.

Jeg har vært hos skredderen et par ganger i det siste, og skal få dressen lørdag. Det er knikkers og jakke.

For noen dager siden var det flyalarm om natten. Jeg sov over det hele. Først var det nokså kraftig skytning, og så gikk alarmen. Den varte bare et kvarter.