27.11.1943. Lørdag

I dag skulle vi ha tysk gjenfortelling, den tredje i år. Den forrige fikk jeg igjen for et par dager siden, og fikk Ng- for den, det samme som den forrige. Men like før jeg gikk for å skrive spiste jeg noe røket fisk som var så veldig salt at jeg ble dårlig av det. Like etter at vi hadde begynt der i Universitetsgaten, måtte jeg be om å få gå og kom meg hjem. Nå er jeg meget bedre, merker ikke noe mere til det. Derfor sitter jeg og skriver dagbok nå.

Mor lå for mavesyke i forigårs og i går. Det er svært vanlig nå, antagelig pga. kosten, som sikkert ikke alltid er slik den skal være.

Lills temperatur gikk ikke ned, slik som den skulle gjøre etterat hun hadde fått det midlet, så de har vært redd for at det skulle være pleurit. Men nå er hun røntgenfotografert, og det var visst bra. Søndag var jeg hos henne, det er jo den eneste dagen jeg kan gå.

Knut lå litt utover søndagen for mavesyke eller noe slikt. Lørdag kveld hadde han nemlig feber, men det gikk svært fort over.

Forrige torsdag var det flyalarm igjen. Da var det Kjeller flyplass som ble angrepet. Et par hangarer ble skutt i brann og flyplassen rasert. Et par-tre sivile omkom, deriblant en brudgom som var hos sorenskriveren for å bli vidd.

I går morges var det en hel del jernbaneattentater rundt omkring. Utpå morgensiden våknet vi av et kraftig smell. Det viste seg siden at det var en bombe eller noe annet sprengstoff som sprang her på broen over Oslogate. Mange andre steder ble det også sprengt, så togene måtte stoppe over alt. Folk som skulle på arbeid i Oslo måtte ofte gå lange veier. I dag er det visst kommet i orden igjen.

Den siste tiden har det vært mildere igjen, og meget regn og grått. Det har vært oppe i 5-6 varmegrader.

Nå ringte nettopp tante Ra opp. Hun var hos Lill i dag, og hun var meget bedre, liksom helt forandret, sa tante Ra.

Jeg fikk en pakke med ca. 4,5 kilo sildemel fra onkel Olaf i går. Dessuten skal vi få noe fra frøken Normann, så nå er vi ovenpå. Kaninene trivs i det hele bra, men har ikke vendt seg til å spise høy, og står derfor tilbake i vekst. Nå etterat vi har fått sildemelet trenger vi ikke å slakte den ene, til alminnelig glede for familiens kvinner.

Gomel i Russland er falt nå. Tyskerne har satt igang en offensiv mot Kiev, og har gått en del fram, men ellers har russerne fremgang.

17.11.1943. Onsdagskveld

Siden sist har det hendt en hel del ting.

I går kveld ringte Johan og sa at Gitta var kjørt på sykehus. En som skulle komme og passe Bo, kom ikke før fredag, så han lurte på om Bo kunne være hos oss. Men siden ringte han og sa at en som bodde i samme hus, skulle ta seg av Bo. I morges ringte han og sa at Gitta hadde fått en gutt i går kveld. Det er merkelig som det bare kommer gutter til verden for tiden.

Lill har vært forkjølet noen dager, og i går var mor en tur oppe hos henne. Hun hadde gått oppe hittil, men nå skulle hun sykemelde seg. Mor syntes ikke at hun så så dårlig ut. Men om aften ringte frøken Flotten og sa at Lill var lagt inn for lungebetennelse. Lill har jo også hatt det en gang før. Mor var oppe hos henne i dag. Hun hadde fått en masse av disse tablettene, og var svært kvalm etter dem, men feberen var sunket.

Det gikk ordentlig flyalarm i går, den første siden vi kom til byen i høst. Ellers gir de bare forhåndsvarsel. Siste gang det var flyalarm før var da Herøya ble bombet, så vi ventet at det skulle være noe. Siden fikk vi høre at det var Rjukan, Holmestrand og Raufoss som var bombet. De to siste er ikke så sikre, men i hvert fall er det Rjukan. Vemork kraftstasjon skal være helt ødelagt. I avisene har det stått svært lite, bare at det var kraftige amerikanske flystyrker som hadde gjort angrepet, og at det var mange døde blant sivilbefolkningen.

Jeg var i byen da alarmen gikk, og måtte stå i et tilfluktsrum så lenge det varte, dvs. 1 t 10 min.

Fra nå av skal vi gå på skole hver dag. Foreløpig på samme sted som før, men om et par uker skal vi begynne på et nytt sted, og gå seks timer om dagen.

Jeg har stadig spurt etter blomsterløker hos frøhandlerne, og endelig i går var det kommet. Jeg kjøpte svibler, påskeliljer, krokus og tulipaner, og skal plante dem i morgen, har jeg tenkt.

I morges var det 7 kuldegrader. Det er det kaldeste det har vært hittil. Det har vært helt klart et par dager, det er vel derfor.

14.11.1943. Søndag

Nå sitter jeg i stuen og skriver. Klokken er noe omkring 8. Knut er i teateret og ser "Tre må en være", Bitte er ute et eller annet steds, tante Jøis ovenpå, og mor er nettopp kommet heim fra Gitta og Johan, der hun har spist en bedre middag: oksestek. Gitta venter sitt nye avkom kanskje om en uke alt. Når hun har fått det, har altså alle de unge gifte i vår nærmeste familie to hver.

Selv hadde vi ertesuppe, blodpølse og stekte epler til middag, så vi skal ikke klage. Blodpølsen fikk vi på kjøttvarekortet. Det er andre gangen vi får noe på dem i høst. Forrige gang var det lungemos.

Vi får antagelig om et par uker bedre skole. Til nå har vi hatt fire timer hver annen dag, men nå skal vi ta til med seks ordentlige gammeldagse skoletimer hver dag! Vi skal gå et sted i strøket ved Vestbanen. Det kan også trenges litt bedre undervisning, for den har neimen ikke vært bra!

Fyringsforbudet ble opphevet fra forrige søndag av. Jeg tror de færreste har holdt det. Det er også blitt litt kaldere. Vi har hatt et par dager med frost hittil i november, og de siste dagene har det av og til sluddet. En morgen lå det snø på Ekeberg.

Kaninene er satt inn i vinterburet. Ennå får de litt gress, men de må venne seg til høy og lauv nå. Den ene må vi slakte for vinterforets skyld. Mor ville gjerne at vi skal vente til jul så den blir julestek -, jeg vet ikke hva der blir til.

Lill mistet fyllepennen sin i gulvet nylig, og splitten gikk i stykker. Så averterte Knut og jeg den gamle gullklokken vi en gang fikk av far, med verket i ustand, i bytte mot en fyllepenn og fikk en Matador, svært bra, og helt ubrukt, for den. Den gav vi Lill som forskudd både på fødselsdags- og julepresang.

Fødselsdagen min var svært vellykket, synes jeg. Jeg fikk "kaffe" på sengen med en deilig kringle av hvitt mel, til middag kjøttkaker, og til kaffen fortsatte vi med kringlen. Kjøttkakene var fødselsdagspresang fra tante Jøis. Tante Ra var her til middag og kaffe, men ellers var her ingen. Hele familien, dvs. mor, Bitte, Lill, Knut og jeg var i teateret om kvelden og så "Hedda Gabler".

Av presanger fikk jeg en veldig kjekk skrivebordslampe av t. Ra, mor, Lill og Knut, et fotoalbum av Bitte, en masse kopipapir av Jens, et lommelyktbatteri av tante Inguld, fem kroner av tante Annie og to hundrede kroner(!) av onkel Thorvald og Johs. Så rik er jeg blitt.

Forrige søndag var jeg på tur i Nordmarka fra Lillevann til Tryvann, Slakteren, Blankvann, Lørenseter, Ullevoldsseter og Ullevold haveby. Det regnet og var i det hele tatt ikke noe særlig til vær, men jeg hadde det ganske bra likevel. Siden spanderte tante Jøis skinke i anledning Kiev, som nettopp var falt.

Ut i siste uke fikk jeg mavesyke, og måtte ligge tirsdag og onsdag. I dag hadde jeg også vondt, men det har gått over. Jeg har den teori at jeg er så uvandt med større mengder brød, og når jeg får for meget, blir jeg syk. Mor mener at det er all silden og potetene som vi spiser som gjør det.

Krigsnyhetene er svært gode, og vi håper da at dette blir siste krigsvinter. Noen er så optimistiske og mener at den blir slutt utpå vårparten, men det kan jeg nesten ikke tro. Men i hvert fall går det fremover. Det gjelder bare å holde motet oppe.