14.11.1943. Søndag

Nå sitter jeg i stuen og skriver. Klokken er noe omkring 8. Knut er i teateret og ser "Tre må en være", Bitte er ute et eller annet steds, tante Jøis ovenpå, og mor er nettopp kommet heim fra Gitta og Johan, der hun har spist en bedre middag: oksestek. Gitta venter sitt nye avkom kanskje om en uke alt. Når hun har fått det, har altså alle de unge gifte i vår nærmeste familie to hver.

Selv hadde vi ertesuppe, blodpølse og stekte epler til middag, så vi skal ikke klage. Blodpølsen fikk vi på kjøttvarekortet. Det er andre gangen vi får noe på dem i høst. Forrige gang var det lungemos.

Vi får antagelig om et par uker bedre skole. Til nå har vi hatt fire timer hver annen dag, men nå skal vi ta til med seks ordentlige gammeldagse skoletimer hver dag! Vi skal gå et sted i strøket ved Vestbanen. Det kan også trenges litt bedre undervisning, for den har neimen ikke vært bra!

Fyringsforbudet ble opphevet fra forrige søndag av. Jeg tror de færreste har holdt det. Det er også blitt litt kaldere. Vi har hatt et par dager med frost hittil i november, og de siste dagene har det av og til sluddet. En morgen lå det snø på Ekeberg.

Kaninene er satt inn i vinterburet. Ennå får de litt gress, men de må venne seg til høy og lauv nå. Den ene må vi slakte for vinterforets skyld. Mor ville gjerne at vi skal vente til jul så den blir julestek -, jeg vet ikke hva der blir til.

Lill mistet fyllepennen sin i gulvet nylig, og splitten gikk i stykker. Så averterte Knut og jeg den gamle gullklokken vi en gang fikk av far, med verket i ustand, i bytte mot en fyllepenn og fikk en Matador, svært bra, og helt ubrukt, for den. Den gav vi Lill som forskudd både på fødselsdags- og julepresang.

Fødselsdagen min var svært vellykket, synes jeg. Jeg fikk "kaffe" på sengen med en deilig kringle av hvitt mel, til middag kjøttkaker, og til kaffen fortsatte vi med kringlen. Kjøttkakene var fødselsdagspresang fra tante Jøis. Tante Ra var her til middag og kaffe, men ellers var her ingen. Hele familien, dvs. mor, Bitte, Lill, Knut og jeg var i teateret om kvelden og så "Hedda Gabler".

Av presanger fikk jeg en veldig kjekk skrivebordslampe av t. Ra, mor, Lill og Knut, et fotoalbum av Bitte, en masse kopipapir av Jens, et lommelyktbatteri av tante Inguld, fem kroner av tante Annie og to hundrede kroner(!) av onkel Thorvald og Johs. Så rik er jeg blitt.

Forrige søndag var jeg på tur i Nordmarka fra Lillevann til Tryvann, Slakteren, Blankvann, Lørenseter, Ullevoldsseter og Ullevold haveby. Det regnet og var i det hele tatt ikke noe særlig til vær, men jeg hadde det ganske bra likevel. Siden spanderte tante Jøis skinke i anledning Kiev, som nettopp var falt.

Ut i siste uke fikk jeg mavesyke, og måtte ligge tirsdag og onsdag. I dag hadde jeg også vondt, men det har gått over. Jeg har den teori at jeg er så uvandt med større mengder brød, og når jeg får for meget, blir jeg syk. Mor mener at det er all silden og potetene som vi spiser som gjør det.

Krigsnyhetene er svært gode, og vi håper da at dette blir siste krigsvinter. Noen er så optimistiske og mener at den blir slutt utpå vårparten, men det kan jeg nesten ikke tro. Men i hvert fall går det fremover. Det gjelder bare å holde motet oppe.