27.11.1943. Lørdag

I dag skulle vi ha tysk gjenfortelling, den tredje i år. Den forrige fikk jeg igjen for et par dager siden, og fikk Ng- for den, det samme som den forrige. Men like før jeg gikk for å skrive spiste jeg noe røket fisk som var så veldig salt at jeg ble dårlig av det. Like etter at vi hadde begynt der i Universitetsgaten, måtte jeg be om å få gå og kom meg hjem. Nå er jeg meget bedre, merker ikke noe mere til det. Derfor sitter jeg og skriver dagbok nå.

Mor lå for mavesyke i forigårs og i går. Det er svært vanlig nå, antagelig pga. kosten, som sikkert ikke alltid er slik den skal være.

Lills temperatur gikk ikke ned, slik som den skulle gjøre etterat hun hadde fått det midlet, så de har vært redd for at det skulle være pleurit. Men nå er hun røntgenfotografert, og det var visst bra. Søndag var jeg hos henne, det er jo den eneste dagen jeg kan gå.

Knut lå litt utover søndagen for mavesyke eller noe slikt. Lørdag kveld hadde han nemlig feber, men det gikk svært fort over.

Forrige torsdag var det flyalarm igjen. Da var det Kjeller flyplass som ble angrepet. Et par hangarer ble skutt i brann og flyplassen rasert. Et par-tre sivile omkom, deriblant en brudgom som var hos sorenskriveren for å bli vidd.

I går morges var det en hel del jernbaneattentater rundt omkring. Utpå morgensiden våknet vi av et kraftig smell. Det viste seg siden at det var en bombe eller noe annet sprengstoff som sprang her på broen over Oslogate. Mange andre steder ble det også sprengt, så togene måtte stoppe over alt. Folk som skulle på arbeid i Oslo måtte ofte gå lange veier. I dag er det visst kommet i orden igjen.

Den siste tiden har det vært mildere igjen, og meget regn og grått. Det har vært oppe i 5-6 varmegrader.

Nå ringte nettopp tante Ra opp. Hun var hos Lill i dag, og hun var meget bedre, liksom helt forandret, sa tante Ra.

Jeg fikk en pakke med ca. 4,5 kilo sildemel fra onkel Olaf i går. Dessuten skal vi få noe fra frøken Normann, så nå er vi ovenpå. Kaninene trivs i det hele bra, men har ikke vendt seg til å spise høy, og står derfor tilbake i vekst. Nå etterat vi har fått sildemelet trenger vi ikke å slakte den ene, til alminnelig glede for familiens kvinner.

Gomel i Russland er falt nå. Tyskerne har satt igang en offensiv mot Kiev, og har gått en del fram, men ellers har russerne fremgang.