23.10.1942. Fredag

Søndag var en del av vi her fra Havnnes på sauleiting. Knut var ikke med, for han var forkjølet. Men onkel Thorvald, Gunvor og Johannes, frøken Belle og frøken Ansteinsen, Røsse og jeg gikk. Vi gikk vestover gjennom skogen, i forskjellig høyde. Røsse og jeg helt oppe ved Bekkbakken. Men vi fandt ikke en sau, så de er antagelig gått nordover.
   Vi har hatt skole i hele denne uken. Mandag begynte det altså, men først til onsdag fikk vi lekse. Det er ikke så greit, for Knut og jeg hadde ikke fått opp bøkene våre. Røsse hadde sine, så vi måtte lese med dem. Men torsdag kom det pakker med bøkene, så nå er det fint. Vi har skrevet til Tromsø etter skriftelige bøker, så de får vi vel neste uke.
   Av de nye fagene jeg har fått, er fransk det viktigste. Jeg må lese svært for å følge med i det, ca. 2 timers lekselesing hver dag. Det er slik for meg med sprog, at jeg er svært dårlig i begynnelsen, men kommer meg etterhvert. Men fransk skal jeg bare ha dette året, så jeg får ingen tid til å komme meg. Derfor må jeg vel henge i dette året.
   Kjemi har jeg også i år. Men det jeg har hatt hittil, har vært lett. Jeg kan det etter å ha lest gjennom det en gang.
   Vi har begyndt med ganske bra med lekser. Jeg har sittet til kl. 9 og 10 hver dag hittil. Men det er også fint å ha fått noe å gjøre igjen.
   Vi ble riktig beriket med pakker torsdag. Fem stykker tilsammen. I den ene var det de mørke dressene våre, en, som var til meg, skal ikke åpnes før mandag, men det dufter herlig av epler fra den. Og tre stykker med skolebøker. Dessuten kom det følgebrev på en pakke til meg fra Lill, men selve pakken var ikke kommet. Det var også brev fra mor, og tre brev til meg som ikke skal åpnes ennå. Tante Annie sa at hun hadde gjemt unna et brev til meg som det stod 26. okt. på.
   Onkel Thorvald har 65 årsdag søndag, og tante Hanna dag onsdag, så alle tre dagene skal feires søndag. Men tante Bibia har bedt meg komme opp dit en tur mandag.
   I morgen er det slakting. De regner med at det meste av en sau går med søndag.
   Mor skrev til onkel Thorvald at far skulle legges inn på sykehus til kontroll nå. Han har vært nokså dårlig i det siste. Men jeg tror han vil vantrives nokså meget på sykehuset.
   En av Knuts skjorter, den nyeste, er stjålet fra klessnoren. Det er jo ikke videre morsomt i disse tider. "Vågan", et av Vesterålskes skip, lå her den natten den forsvandt, men vi vet ikke noe om hvem det kan være.

17.10.1942. Lørdag

Nå er vi flyttet ned i Storgården for vinteren. Vi flyttet ned lørdag, og har kommet inn på Bobbos værelse, ved siden av spisestuen. Det er veldig fint her. Vi har nok av skuffer og skap hvor vi kan ha tøy og andre saker. Oppe i "Kahytten" hadde vi ikke en eneste skuff, så vi måtte ha alt tøy liggende på stoler og bord, og i kufferten. Så har vi hver vår seng, ovn og fint i det hele tatt.
   Tante Bibia var ikke særlig fornøyd over at vi flyttet ned. Hun snakket om at "Ja, nå er det jo tante Hanna som bestemmer alt, jeg har jo ikke noe å si! Og nå kommer vel guttene til bare å være der nede hvor det er unge. Det er lite takknemmelig å være gammel" osv. Slikt er ikke noe særlig morsomt siste dagen en er et sted.
   Skolen skal begynne så smått nå mandag. I går lagde vi timeplan. Det er litt vanskelig å få alt til å stemme når tre elever i hver sin klasse skal ha time samtidig.
   Tante Annie gir meg et kurs i nynorsk ved Norsk korrespondanseskole. Jeg har alt fyldt ut innmeldelsesblanket som ble sendt nå mandag for at det skulle nå tilbake til den 26ende. Tante Ra vil også gi meg et kurs. Jeg vet ikke hva jeg får av henne.
   Det var en storm igjen nå i denne uken. Torsdag morgen var det veldig kraftig. "Valvåg" og "Irma", som lå her ute på havnen, holdt på å drive i fjøra. Det måtte folk ombord og gjøre dem bedre fast, ja, "Irma" måtte sette i gang motoren og tøffe vekk. Røsse kom med lokalen fra Tromsø.

9.10.1942. Fredag

Nå er det visst helt endelig bestemt at vi skal bli her i vinter. I de siste brevene vi har fått hjemmefra høres det ut som de regner med det. Kaninene hjemme er slaktet alle sammen. Vi fikk dem 22. april, de fikk unger omkring 20. mai, og nå ble alle, både de voksne og ungene, slaktet sist i september. Vi håbet at Arve Johannsen ville overta en voksen eller to, men de var selv blitt så skuffet av kaninholdet at de bare skulle ha en kanin selv over vinteren. Så ble alle våre 11 slaktet. En unge døde en gang før av en sykdom.
   Mor har fått seg en ny pike nå i høst. Jeg vet ikke annet om henne enn at hun heter Ingeborg. Hun har vært på et gartneri før, så hun var visst riktig et fund. Bare hun vil være hos oss lenge.
   Dette er en av de siste dagene vi er i Nordstua. Vi skal antagelig flytte ned i Storgården i morgen. Vi skal ligge på Bobbos værelse, som er ved siden av spisestuen. Bobbo selv skal flytte til Jomfruburet.
   Guvernanten, som skal lese med oss i vinter, er kommet. Hun heter Helga Arnsteinsen. Hun studerer egentlig på universitetet, men ikke i denne tiden. Studentene streiker jo i hvert fall i mange fag. Faren hennes er arrestert for annen gang, av politiske grunder. Hun trodde, etter avertissementet i avisen, at hun bare skulle ha en elev i 2. kl. ny ordning, og så får hun tre elever i forskjellige klasser, alle over den klassen hun hadde ventet. Hun tok artium på engelsklinjen, så Knut og jeg må nok ta korrespondansekursus i realfagene. Jeg skal jo også gå reallinjen. Tante Annie er svært begeistret for metoden. Både hun og tante Ra har lovd meg et kurs til fødselsdagen min.
   I siste brev vi fikk hjemmefra fortalte mor at Hans Erichsen testament var sendt dem. Han hadde bl.a. testamentert meg og alle de andre han er fadder til 500 kroner hver. Vår familie har jo også fått det svære Holmboemaleriet som henger i Storstuen av ham "på forskudd". De pengene jeg fikk blir vel gode å ha når jeg skal fortsette utdannelsen min.
   Knut og jeg var med både i kornskuren og potetopptaking her på gården. Kornet tok to dager, potetene fem. Nå de siste dagene har vi ikke hatt noe bestemt arbeid, vi har arbeidet litt i tantenes hage, hjulpet noe til på kontoret osv. Jeg begynner nesten å lengte etter å få begynt skolen, så vi får noe fast å gjøre.
   Tjalmi har ikke vært riktig bra i det siste. Den fikk en kul på halsen, som vokste og vokste. Så gikk det hull på den til sist, og blodet flommet ut. Nå er den bedre, men såret er vel åpent ennå.
   Fangene på Oksfjordfjellet er der ennå, men de blir vel sendt sørover til vinteren. Det blir sendt massevis med pakker og slikt til dem, også herfra. Både onkel Thorvald og tante Annie har vært og besøkt dem. Det er ikke så strengt slik.
   Vi hadde den første høststormen nå forleden. Antennen her blåste ned, og i Storgården gikk det tre ruter i et vindu som ikke var godt nok lukket til.