3. januar 1945. Onsdag

Klokken 1/2 12 nyttårskvelden gikk det flyalarm på nytt. Det var rolig en stund, men nettopp da klokken hadde slått 12 og mor sa: "Ja, nå har vi altså 1945", dundret det løs. Det gav seg forresten straks, og da klokken ble 1/4 1, uten at vi hørte mer, la vi oss og hørte ikke faren over som gikk ca. 1/2 2. Senere på natten gikk det et forhåndsvarsel ingen av oss hørte. Den siste tiden har det altså vært flyalarm

                  Faresignal      Faren over
Søndag 24/12  ca. 20:30?      ca. 21:30?    skyting
Torsdag 28/12     20:30           21:30     ikke skyting
  Forhåndsvarsel og skyting 22:30  0:30     skyting
Fredag 29/12      18:45           19:45     skyting
Søndag 31/12  ca. 11?             13:15     bombing
                  20:03           21:40     ikke skyting
                  23:30
Mandag                             1:30     skyting
  Forhåndsvarsel   3:30?           4:30?    ikke skyting
  Alarm           13:40           14:05     ikke skyting

Det er jo ganske meget. Angrepet nyttårsaften kostet dessverre atskillige menneskeliv. Det var sant at en trikk ble smadret, men bare av en bombe, ikke av et nedstyrtet fly. To mennesker kom fra det med livet i behold men alvorlige skader. Det var særlig meget sportsungdom som antagelig skulle til undergrunnen som ble drept i den. Flere hus ble rammet av bomber og mange folk ble drept der også. Listene omfatter hittil 63 personer, men ennå er ikke alle utgravet fra ruinene. Det var nok sikkert at de var ute etter Viktoria Terrasse, for alle bombene var falt der omkring, men ingen hadde truffet det de skulle. Det skal også være drept atskillige tyskere, men det får vi jo ikke høre noe om.

Jeg gikk gjennom slottsparken 1. nyttårsdag. Der var det flere bombekratere, det største på over 10 meters diameter. Jeg så i alt 5 stykker. Et av dem var i Slottsbakken som altså danner den rette forlengelsen av Karl Johan. Hele den sydlige delen av Slottsparken var dekket av stein, jord og avrevne grener. Derfra kunne jeg bare se et av de ødelagte husene, Drammensveien 2. Drammensveien var sperret av, men trikkene gikk.

Nyttårsaften [1944]. Søndag

[...]
I dag trikket jeg til Maridalsvannet for å gå på skøyter. Det var sol og bra is, men blåste nokså meget, så det ble kaldt og var vondt å gå mot vinden. Mens jeg var der, spilte antiluftskytset opp, og straks etter fløy 6 fly i lav høyde over vannet. En stund etter kom det igjen 6, antagelig de samme som hadde flydd i ring for å bombe med solen i ryggen. Siste gang fløy de rett over hodet på oss, slik at noen av dem fløy like på den ene siden, andre like på den andre. Da jeg etterpå kom ned til Ullevold hageby, gikk det faren over. Folk sa at det først hadde gått forhåndsalarm, så flyalarm. Det viste seg at en bombe hadde falt ned ved Drammensveien, og et hus skulle være ødelagt, antagelig Glitnegården. Det ble og fortalt at et fly hadde falt ned på Drammensveien på en trikk og at alle i den ble drept. Jeg vet ikke hvordan det er med det. I morgen får vi nok høre.

I kveld kl. 8:03 gikk det igjen alarm, med faren over 9:40. Vi hørte praktisk talt ikke skyting, bare noen fjerne drønn. [...]

16.12.1944. Lørdag

I dag var siste dag på skolen før juleferien. Vi skal begynne igjen ca. 12. januar, men ikke i vår egen bygning, for den skal være stengt til 1. april pga. brenselsvanskene. Det er ennå ikke bestemt hvor vi da skal gå hen, men antagelig blir det på Foss. Vi kommer til å gå 4 timer dagen, og i middagsskiftet. Det er det værste, men så har vi jo hatt det svært fint helt til nå på egen skole, alltid om formiddagen og seks timer hver dag (undtatt den korte tiden i høst da vi gikk på Foss.)

Det har hendt noe meget trist nå: Ole og Bitte skal antagelig skilles. Jeg trodde det har vært bra mellom dem, men jeg hører nå at de stadig har hatt svære tretter. De er så forskjellige. Ole er psykoanalysert og har en del meninger som ikke Bitte har så lett å avpasse seg under. Ole mener at en ikke skal føle seg bundet til slikt som familie, og bare være sammen med de en har lyst til å være sammen med. Bitte er vel nettopp svært bundet til sin familie (og det tror jeg ikke bare er av konvensjonelle hensyn, men også fordi hun er gla i den). Hver gang Bitte har fått Ole med i familieselskaper (det er ikke så ofte), har de hatt svære tretter etterpå. Bitte har av og til begynt å gråte, og det har Ole blitt ennå mer sint over, og mener at han må ha lov til å være sint når det faller ham inn. Det er jo ikke så godt å vite hvordan det egentlig har vært, jeg har min viten fra det mor har fortalt meg av det Bitte har fortalt henne. Oles beste venn, "Blackie" (Fredrik Stavdal) er også psykoanalysert, og har visst ikke likt Bitte. Ole hører meget på ham. Nå en gang for en ukes tid siden hadde Gunn invitert Ole og Bitte til seg, og Bitte hadde tatt imot uten å tenke at det var noe galt i det. Ole var på en hytte i Nordmarka, og Bitte gikk opp dit for å hente ham. Blackie og han hadde blitt sinna, men han hadde fulgt med (han skulle likevel ned den dagen). De hadde hatt det riktig hyggelig, men etter det var det Ole første gang hadde sagt at han ville skilles. Bitte var blitt fortvilt, men de hadde senere blitt enige igjen. Men sist onsdag var vi hos tante Ra, dit var også Ole og Bitte invitert og kom. Men etter det hadde nok Ole igjen sagt at han ville skilles, og enden ble at Bitte tok veronal. Hun ble svært syk. Torsdag kom Ole med henne hit ut, hun var da helt oppløst, det så ut som hun hadde fått nervesammenbrudd. Så ble hun innlagt på Ullevold, på 7. avdeling, der hun ligger ennå. De har fått ut av henne giften, men hun er jo svært ulykkelig. Men nervesammenbrudd har hun nok heldigvis ikke. Mor er oppe hos henne nå i ettermiddag.

Ole var her og snakket med mor i går. Han sa at han mente det var best at de ble skilt, for de kom ikke ut av det med hverandre. Han klaget forresten også over Bittes husholdning. Jeg tror nok også at det er best de blir skilt når de ikke passer sammen, skaden er bare at de giftet seg så fort, før de ble klar over det. Mor rådet dem sterkt til å vente, og gjorde også Ole oppmerksom på at Bitte ikke kunne stelle hus, og at hun burde ha minst 1/2 års husholdningsskole før hun giftet seg.

For oss ser det altså ut som om den største feilen ligger på Ole. Bitte har visst virkelig forsøkt å bli slik han vil, hun har også prøvd å bli psykoanalysert for å bli som ham, men hun har ikke funnet noen som ville ta henne. Men en kan jo ikke dømme. Jeg har også likt Ole svært godt og synes det er sørgelig at det er forbi mellom dem.

Bitte er nok fremdeles glad i ham, og det var vel derfor hun tok gift, kanskje også litt fordi hun syntes en skilsmisse ville være fæl for mor. Da hun var her ute torsdag, fantaserte hun om at hun var redd for at mor skulle synes det var leit. Lill sier at da hun var på 6. avdeling, var det mange unge piker der som hadde tatt veronal av kjærlighetssorg.

Foreløbig snakker vi ikke om dette til noen. Når Bitte blir frisk igjen, er det vel best om hun kommer seg vekk fra byen, til et fredelig sted en tid.

10.2.1944 Torsdag

Bitte var en tur nede i Fredrikstad siste tirsdag. Hun måtte naturligvis ha grensesonebevis for å komme dit ned. Hun sier at posten så veldig morsom ut, men hun er likevel langt fra sikker på om hun skal ta den. Selve byen høres ikke så morsom ut, og så kjenner hun jo ingen der.

Siste fredag var det Finns ettårsdag. Bitte, Lill, Knut og jeg var bedt dit, men Lill fikk vi ikke tak i, så hun kom ikke. Flere faddere var der også. Finn var meget tykk, blid og fornøyet, og lille-Arne i et fabelaktig humør. Vi ble proppet med gode kaker, dels av hvidt mel, som sedvanlig når de har gjester. Det er svært lenge siden Knut og jeg har vært der, og Finn hadde vokst svært siden sist.

Blant andre var Knut Sandvoll der. Sigrid har nylig fått en liten pike, og var nettopp kommet hjem fra sykehuset. Han var en meget stolt pappa.

Forrige onsdag var mor, Lill, Knut og jeg og hørte på lysbilledforedrag av Tvedt. Lill har nattevakt for tiden, men er snart ferdig med det nå.

Søndag var Knut Seim og jeg sammen på ski. Vi tok åttetrikken fra Nasjonalteateret, gikk til Kikut, derfra til Helgern-Liggern, Kamphaug, Ullevold haveby. Føret var mange steder flott, men noen steder hardt, og ned Damefallene livsfarlig. Det var noen kuldegrader. Nå skal det være svært hardt i den nærmere delen av Oslomarka, så om det ikke kommer mer sne til søndag, er det tvilsomt om det blir noe særlig skiføre. Hittil har vi vært svært heldige slik i vinter.

Jeg driver for tiden med å tappe opp en ballong med rabarbravin som vi har i kjelleren. Den er litt sur, så den må søtes opp samtidig. Ankeret er på 50 liter, men det er tappet en del av det før også, så jeg vil anta at det blir ca. 40 flasker.

I kveld har tante Jøis gjester her. Det er tante Ra, tante Inguld, frøken Bauge, Hildur Bjerkås og et par til. Vi har nettopp spist en bedre aftens, men ennå står et par kaker i kjøkkenet og venter på tidens fylde.

På skolen har vi hatt en biologi og en historieprøve nylig. I historen fikk jeg t+, i biologien m og m-.

Russerne har gått nokså meget frem på Leningradfronten, og kjemper nå om Narva. Noen rykter sier den er tatt. Et annet sted på østfronten skal 10 tyske divisjoner være innesluttet, og ved Dnepr har tyskerne gitt opp et av bruhodene sine på østsiden.  Helsingfors ble kraftig bombet nå nylig, og evakueres nå.

Småen på Havnnes ble døpt inne på Lyngseidet en gang i januar. De kaldte ham Johannes Holmboe. Det har vært meget bråk med å få ham døpt med Holmboe-navnet.

1.2.1944. Tirsdag

I går fikk vi kort fra Jens. Det var fra Falstad i Trøndelag. Vi har før fått undersøkt både der og på Vollan og da sa tyskerne der at det var utelukket at han var der. Han fortalte at han var sendt til nr. 19 samme kveld som han ble arrestert, hadde sittet der neste dag, var sendt til Trondhjem 16. desember, og hadde der sittet på Vollan til "siste mandag", altså mandag 25. januar. Så var han sendt til Falstad. Han sa at han fikk ha lærebøker der, og bad om å få sendt en del. Han bad og om en del klær, toiletsaker, soveposen sin og en bibel. Han sa at Knut og jeg ikke måtte blande oss i noe illegalt, det lønte seg ikke, og det var nok at mor hadde en sønn i fengsel på den måten. Etter det høres det jo ut til at det er noe slikt han er tatt for. I tilfelle blir han kanskje sittende en stund. Han skrev at vi ikke måtte sende mat før vi hadde undersøkt hos de tyske myndighetene om han fikk motta noe, for han hadde hørt at de ikke fikk det.

Vi er naturligvis veldig glade over å ha fått vite om ham. Vi holder på å gjøre i stand det vi skal sende ham, og har skrevet et brev som vi håper han får ta imot.

Søndag stod jeg opp 1/2 7 og kom med den trikken som går 1/4 8 fra Nasjonaltheateret. Så gikk jeg til Kikut og kom dit 9.55. Derfra gikk jeg over Hakloa til plassen av samme navn, for derfra skulle det etter kartet å dømme gå løype over til Helgeren. Den var imidlertid ikke oppgått, så jeg gikk tilbake til Bjørnsjøen og derfra til Gaaslungen. Videre ned til Skjærsjøen, Ullevoldseter og Ullevold Haveby. Knut kom senere av gårde og gikk sammen med Leif til Kikut.

Jeg hadde historieprøve på skolen i dag. Det gikk ikke så svært glimrende, men det hadde jeg heller ikke ventet.

Bitte har fått tilbud om en bibliotekpost i Fredrikstad. Den er høyere enn den hun har her og høyere lønnet. Hun lurer en del på om hun skal ta den.

Det har vært flere nye flyangrep på Berlin i det siste.