1.2.1944. Tirsdag

I går fikk vi kort fra Jens. Det var fra Falstad i Trøndelag. Vi har før fått undersøkt både der og på Vollan og da sa tyskerne der at det var utelukket at han var der. Han fortalte at han var sendt til nr. 19 samme kveld som han ble arrestert, hadde sittet der neste dag, var sendt til Trondhjem 16. desember, og hadde der sittet på Vollan til "siste mandag", altså mandag 25. januar. Så var han sendt til Falstad. Han sa at han fikk ha lærebøker der, og bad om å få sendt en del. Han bad og om en del klær, toiletsaker, soveposen sin og en bibel. Han sa at Knut og jeg ikke måtte blande oss i noe illegalt, det lønte seg ikke, og det var nok at mor hadde en sønn i fengsel på den måten. Etter det høres det jo ut til at det er noe slikt han er tatt for. I tilfelle blir han kanskje sittende en stund. Han skrev at vi ikke måtte sende mat før vi hadde undersøkt hos de tyske myndighetene om han fikk motta noe, for han hadde hørt at de ikke fikk det.

Vi er naturligvis veldig glade over å ha fått vite om ham. Vi holder på å gjøre i stand det vi skal sende ham, og har skrevet et brev som vi håper han får ta imot.

Søndag stod jeg opp 1/2 7 og kom med den trikken som går 1/4 8 fra Nasjonaltheateret. Så gikk jeg til Kikut og kom dit 9.55. Derfra gikk jeg over Hakloa til plassen av samme navn, for derfra skulle det etter kartet å dømme gå løype over til Helgeren. Den var imidlertid ikke oppgått, så jeg gikk tilbake til Bjørnsjøen og derfra til Gaaslungen. Videre ned til Skjærsjøen, Ullevoldseter og Ullevold Haveby. Knut kom senere av gårde og gikk sammen med Leif til Kikut.

Jeg hadde historieprøve på skolen i dag. Det gikk ikke så svært glimrende, men det hadde jeg heller ikke ventet.

Bitte har fått tilbud om en bibliotekpost i Fredrikstad. Den er høyere enn den hun har her og høyere lønnet. Hun lurer en del på om hun skal ta den.

Det har vært flere nye flyangrep på Berlin i det siste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

3. januar 1945. Onsdag

Klokken 1/2 12 nyttårskvelden gikk det flyalarm på nytt. Det var rolig en stund, men nettopp da klokken hadde slått 12 og mor sa: "Ja, ...