21.10.1943. Torsdag

Etter at vi kom til Oslo, var vi en tid nokså opptatt med å pakke opp, ordne med rasjoneringskort osv. Og Knut og jeg dro også ganske snart til Orhagen for å plukke blåbær. Vi reiste dit første lørdag vi var i byen, og reiste tilbake om mandagen. Vi fandt noen-og-tyve liter. Så plukket vi rips og stikkelsbær og høstet plommer, pærer og epler etter tur. Vi hjalp også til med å rense, skrelle osv., så vi hadde nok å gjøre. Jens, som var blitt igjen en uke på Havnnes, kom etter, var her ca. 1 1/2 uke, og dro så til Trondheim.

Skolen skulle begynt 19. august, men så beslagla tyskerne de siste skolene som har vært frie. Først ble ferien forlenget til 1. sept., siden på ubestemt tid. Men en ukes tid ute i september begynte vi, foreløbig på Universitetet. Vi gikk hver annen dag, med fire timer om dagen. Dette varte til 1. okt, da skulle studentene begynne, og vi sluttet. Knut hadde ikke gått på Universitetet, men i Studenterforbundets lokale. Han fikk fortsette. Nå mandag, 18. okt., begynte vi igjen på Handelsgymnasiet. Knut flyttet også over dit. Vi har nå også fire timer hver annen dag, med tre timer på 35 minutter og en på 30. Vi har to timer mat., to fys., to norsk, to tysk, en hist., en biologi, en religion og en time engelsk i uken. Særlig av fysikk og matematikk blir det naturligvis alt for lite. Men bedre enn ingenting er det jo.

Det er lite mat her i byen nå. Kjøtt er naturligvis helt forsvunnet, fisk er det ca. 2 uker mellom hver gang en får, og da er det lite for de som ingen anledning har til å skaffe seg noe ekstra.. Vi har tørrfisk og litt klippfisk, spekesild og salt fisk, en masse poteter og en god del gulerøtter, så vi har det nok bedre enn mange, selv om vi ikke er av dem som lever som i normale tider. En svært vanlig middag er fiskemelskaker. Fiskemel er urasjonert, og vi liker kakene svært godt. Det er vel også meget næring i dem.

Vi har måttet innføre ordnet brødrasjon her hjemme, for det holdt på å gå helt på dunken med rasjoen vår. Vi som spiser grøt til frokost, har fire brødskiver om dagen, de andre seks. Knut og jeg har dessuten utjevningskort, for det får vi syv skiver om uken som vi gjemmer for å kunne ta med ordentlig matpakke på tur om søndagen.

Været i høst har vært svært bra. Veldig mildt har det vært, i dag var det ennå ca. 12 varmegrader. Det er jo fint til å være langt ute i oktober. Frost ha vi nesten ikke hatt, bare en natt eller to i september. De siste dagene har det regnet atskillig, men i dag var det strålende solskinn.

Vi er også hjertens glade så lenge det er mildt for fyringens skyld. Det er fyringsforbud her ennå, og da blir det kaldt. De elektriske varmeovnene har vi lov til å bruke, og det gjør vi naturligvis også. Og mor kan ikke dy seg for å legge litt i ovnen. Knut og jeg bruker å sitte oppe på værelset vårt, det gamle pikeværelset, i 10-12 grader og gjøre lekser. Vi fryser ikke noe da, det går fint.

9.10.1943. Lørdag

Det er altså over to måneder siden sist jeg skrev her nå, så det er på tide å begynne igjen. Forresten får jeg ikke skrevet meget i dag, for nå er klokken 1745, og mor, Knut og jeg skal være i teater klokken 1930 og høre et foredrag med lysbilleder av Edv. K. Barth: Norge - vårt land. Etter hva det står, skal det være om dyreliv, jakt osv. Jeg håber at det er morsomt. Det er nesten morsommere å gå på slikt eller på teater enn kino, synes jeg, selv om det da blir litt dyrere.

En masse som har hendt siden sist, og jeg burde fortelle, men noe har jeg glemt, og noe husker jeg ikke i farten.

Vi dro fra Havnnes en av de aller første dagene av august. Vi ble forsinket på Tromsø, der hurtigruten var forsinket, og i Trondheim, for der kom vi ikke over Dovre, slik som vi hadde håpet, men måtte dra over Røros og overnatte der. Vi brukte derfor 7 dager på reisen.