I dag fikk vi avisene, og der stod det både om bombingene lørdag og om regjeringsskiftet i Italia. Herøya var også bombet, og der gikk det, etter avisene, 30-40 norske arbeidere. Stedet ble ikke oppgitt, det sto bare at det var "en fabrikk i Oslofjorden" hvor det ble fremstilt kunstgjødsel. Johan er jo nylig kastet på Herøya fordi han hadde vist onkel Olaf og Gitta rundt der. Det var vel bra for ham. Etter avisene ble fire fly skutt ned eller tvunget til å nødlande av de angripende amerikanske flyene. Selv oppgir de visst tapet til et fly, som måtte nødlande i Sverige. Og de skal ha skutt ned 17 jagerfly sies det.
Benito Mussoline var fratrådt, "antagelig på grunn av sin helbredstilstand". Den nye heter Badoglio. Han skal fortsette krigen. Det står at arbeidet er gjenopptatt i Italia, altså må det ha vært stopp. Italienerne får ikke lov til å ha våpen, og de har portforbud fra solnedgang til soloppgang. Alle optøier m.m. skal slåes ned med hard hand, om nødvendig med våpenmakt. Alt dette sier jo nokså meget.
Det er voldsomme kamper i øst, og det høres ut til at det er russerne som har initiativet. Også Leningradsfronten er kommet i bevegelse, står det.
De har skrevet meget om en mislykket russisk landgangsaksjon mot Vardø. Ca. 70 landgangsbåter hadde nærmet seg land. Ti var senket. Her sies det at det i det hele ikke var noe landgangsforsøk der, men det hadde vært noen krigsskip utenfor der.
I dag har det regnet meget og det regner ennå. Det er ikke bra for slåtta. Alt høyet henger på hesjer, men det bør jo bli tørt en gang.
I går kom ikke to av oksene, og en ku hjem til fjøset. Hanna budeie og Ingrid var og lette, og Jens, Knut og jeg var. Men vi fant ingen. Siden gikk Pettersen, men heller ikke han fandt noen. Soppen har begynt å komme nå, det er det.
Jens klippet meg i formiddag, med saks. Det har han ikke gjort før, men det ble vellykket.
27.7.1943. Tirsdag
Fredag 9. juli var vi ute ved Rotsundelv med fars urne. Vi snakket med graveren der. Mandag 12. juli, fars 70-årsdag, kom vi igjen. Vi hadde med blomster og jord og stelte på gravene, fars og de andres. Far ligger på den nye kirkegården, ved siden av onkel Jens.
Søndag 18. juli var det altså mors femtiårsdag. Det var kirkehelg, og vi alle var ute ved kirken. Det var barnedåp også, og etter gudstjenesten var det en høytidlighet eller hva en skal kalle det ved fars grav. Så dro vi tilbake til Havnnes. Presten var også med, og spiste middag der.
Middagen var - ja jeg vet ikke hva jeg skal kalle den. Den var altså svært god. Først hermetisk skinke og ryper, siden karamellpudding. Taler var det naturligvis og. Jens holdt tale for mor, Knut takket onkel Thorvald og tante Hanna for det de hadde gjort for oss, mor takket for noe lignende, tante Hanna takket Knut og jeg for "at vi hadde vært hos dem i vinter" og fortalte om alle våre gode egenskaper o.s.v. Talene var visst gode og så rørende at de tok til å snufse både her og der. Selv liker jeg ikke taler, men siden alle er så ivrige etter slikt, så la dem være det. Jeg bare gruer til jeg selv må til.
Vi sang også en sang, som Bitte hadde diktet:
"I Rindalen, oppi Nordmør, bodde Torvald prestegutt.
Han var farn til mange barn, og nr. 7 hun hette Rut.
Rut var vilter, Rut var vilter, Rut var vilter, ja som krutt.
Ofte var det hell og lykke at ei livet det ble stutt.
Til Østbanen, telegrafen, kom som 17 år vår Rut.
Og hun tikket, alle kikket for hun var så søt en snut.
Alle gutta, alle gutta, alle gutta likte Rut.
Skjønt beskjeden og stillferdig var der også smil og futt.
Ingeniøren sto bak døren, han var helt betatt av Rut.
Men han tidde, før han fridde måtte flere år ta slutt.
Rut var voksen, Rut var voksen, Rut var voksen da han ba
henne dele sorg og glede, det som livet måtte ha.
Uten lede - ja med glede - tok så Rut da raskt sin tørn.
Den vesle mutter fikk tre gutter etter tvende pikebør.
Og som mutter, og som mutter, og som mutter var hun fin!
Evig mild og blid tålmodig smilte hun mot ungegrin.
Tiden lidde og Rut stridde alltid trutt for barn og hjem.
De var trygge i den hygge som der alltid omgav dem.
Langt på natta, langt på natta, langt på natta strevde Rut,
men det gikk med lyst og glede alle år så flinkt og trutt.
Kjent og fremmed, de i hjemmet, alle er de glad i Rut.
Glade gjester som her fester skjøt nok gjerne en salutt.
Rut er femti, Rut er femti, Rut er femti år i dag.
Gratulerer! Vi deg ønsker mange flere på din bag!
Melodien var: Oh, my darling, Clementine.
Det var langt på ettermiddagen før vi var ferdige med middagen. Siden gikk vi, dvs. mor go vi fem ungene, til laen en tur. Da vi kom hjem var det kaffe, og den varte til langt på natt.
Tante Ra's fødselsdag, 15. juli, var hele Havnnes oppe hos tantene om formiddagen.
Mandag, dagen etter festen, dro Bitte og Lill, de måtte til Oslo for ferien var slutt. De fikk bare være her to uker.
Jens kom lørdagen før. Han kom med hurtigruten til Tromsø og syklet derfra med full bagasje hit til stasjonen.
Thor-Eriks fødselsdag, 20. juli, var alle sammen hos Gunvor og fikk kaffe, bløtkake og andre kaker. Det var også om formiddagen. Men den dagen var det så varmt at jeg ikke hadde godt av kakene.
Det har vært to tordenvær her i sommer. Etter det første ble det fort godvær igjen. Det andre var for en uke siden. Det var en svært varm dag, og utpå kvelden braket det løs. Det var veldig kraftig. Siden det har det jevnt vært overskyet, og det har ofte regnet.
En mavesyke har rasert her på gården i det siste. Jeg er en av de få som har gått fri. Tante Hanna og mor har funnet ut at det er en slags gulsott. Mor lå i hele går for det. I dag er hun oppe igjen.
Søndag fikk jeg igjen det ellevte brevet i nynorsk-kurset. Det hadde bare tatt 11 dager fra jeg sendte det til jeg fikk det igjen. Nå har jeg gjort ferdig brev nr. 12 og skal sende det imorgen. Så har jeg bare et igjen.
Det er jo lenge siden de allierte tok hele Afrika. For en tid siden gjorde de landgang på Sicilia, og nå har aksen bare det nordøstlige hjørnet igjen. Palermo er tatt. I går hørte vi at Mussolini var gått av eller avsatt, og en annen fyr, jeg husker ikke hva han het, var kommet i stedet. Det sies at tyskerne skal trekke troppene sine ut av Sør-Italia, helt til bak elven Po.
Samtidig er det kraftige kamper på Østfronten, og en mengde tyskere skulle være falt. I det hele ser alt bra ut for de allierte.
Lørdag formiddag ble Trondheim bombet. Det var visst ubåthavnen og flyplassen som var målet, men vi hørte også at oljetanker var rammet. Men mange norske hus var også gått med, og 50-60 norske var døde. Det var jo synd, men en får håpe at det gikk desto mer ut over tyskerne.
Søndag 18. juli var det altså mors femtiårsdag. Det var kirkehelg, og vi alle var ute ved kirken. Det var barnedåp også, og etter gudstjenesten var det en høytidlighet eller hva en skal kalle det ved fars grav. Så dro vi tilbake til Havnnes. Presten var også med, og spiste middag der.
Middagen var - ja jeg vet ikke hva jeg skal kalle den. Den var altså svært god. Først hermetisk skinke og ryper, siden karamellpudding. Taler var det naturligvis og. Jens holdt tale for mor, Knut takket onkel Thorvald og tante Hanna for det de hadde gjort for oss, mor takket for noe lignende, tante Hanna takket Knut og jeg for "at vi hadde vært hos dem i vinter" og fortalte om alle våre gode egenskaper o.s.v. Talene var visst gode og så rørende at de tok til å snufse både her og der. Selv liker jeg ikke taler, men siden alle er så ivrige etter slikt, så la dem være det. Jeg bare gruer til jeg selv må til.
Vi sang også en sang, som Bitte hadde diktet:
"I Rindalen, oppi Nordmør, bodde Torvald prestegutt.
Han var farn til mange barn, og nr. 7 hun hette Rut.
Rut var vilter, Rut var vilter, Rut var vilter, ja som krutt.
Ofte var det hell og lykke at ei livet det ble stutt.
Til Østbanen, telegrafen, kom som 17 år vår Rut.
Og hun tikket, alle kikket for hun var så søt en snut.
Alle gutta, alle gutta, alle gutta likte Rut.
Skjønt beskjeden og stillferdig var der også smil og futt.
Ingeniøren sto bak døren, han var helt betatt av Rut.
Men han tidde, før han fridde måtte flere år ta slutt.
Rut var voksen, Rut var voksen, Rut var voksen da han ba
henne dele sorg og glede, det som livet måtte ha.
Uten lede - ja med glede - tok så Rut da raskt sin tørn.
Den vesle mutter fikk tre gutter etter tvende pikebør.
Og som mutter, og som mutter, og som mutter var hun fin!
Evig mild og blid tålmodig smilte hun mot ungegrin.
Tiden lidde og Rut stridde alltid trutt for barn og hjem.
De var trygge i den hygge som der alltid omgav dem.
Langt på natta, langt på natta, langt på natta strevde Rut,
men det gikk med lyst og glede alle år så flinkt og trutt.
Kjent og fremmed, de i hjemmet, alle er de glad i Rut.
Glade gjester som her fester skjøt nok gjerne en salutt.
Rut er femti, Rut er femti, Rut er femti år i dag.
Gratulerer! Vi deg ønsker mange flere på din bag!
Melodien var: Oh, my darling, Clementine.
Det var langt på ettermiddagen før vi var ferdige med middagen. Siden gikk vi, dvs. mor go vi fem ungene, til laen en tur. Da vi kom hjem var det kaffe, og den varte til langt på natt.
Tante Ra's fødselsdag, 15. juli, var hele Havnnes oppe hos tantene om formiddagen.
Mandag, dagen etter festen, dro Bitte og Lill, de måtte til Oslo for ferien var slutt. De fikk bare være her to uker.
Jens kom lørdagen før. Han kom med hurtigruten til Tromsø og syklet derfra med full bagasje hit til stasjonen.
Thor-Eriks fødselsdag, 20. juli, var alle sammen hos Gunvor og fikk kaffe, bløtkake og andre kaker. Det var også om formiddagen. Men den dagen var det så varmt at jeg ikke hadde godt av kakene.
Det har vært to tordenvær her i sommer. Etter det første ble det fort godvær igjen. Det andre var for en uke siden. Det var en svært varm dag, og utpå kvelden braket det løs. Det var veldig kraftig. Siden det har det jevnt vært overskyet, og det har ofte regnet.
En mavesyke har rasert her på gården i det siste. Jeg er en av de få som har gått fri. Tante Hanna og mor har funnet ut at det er en slags gulsott. Mor lå i hele går for det. I dag er hun oppe igjen.
Søndag fikk jeg igjen det ellevte brevet i nynorsk-kurset. Det hadde bare tatt 11 dager fra jeg sendte det til jeg fikk det igjen. Nå har jeg gjort ferdig brev nr. 12 og skal sende det imorgen. Så har jeg bare et igjen.
Det er jo lenge siden de allierte tok hele Afrika. For en tid siden gjorde de landgang på Sicilia, og nå har aksen bare det nordøstlige hjørnet igjen. Palermo er tatt. I går hørte vi at Mussolini var gått av eller avsatt, og en annen fyr, jeg husker ikke hva han het, var kommet i stedet. Det sies at tyskerne skal trekke troppene sine ut av Sør-Italia, helt til bak elven Po.
Samtidig er det kraftige kamper på Østfronten, og en mengde tyskere skulle være falt. I det hele ser alt bra ut for de allierte.
Lørdag formiddag ble Trondheim bombet. Det var visst ubåthavnen og flyplassen som var målet, men vi hørte også at oljetanker var rammet. Men mange norske hus var også gått med, og 50-60 norske var døde. Det var jo synd, men en får håpe at det gikk desto mer ut over tyskerne.
7.7.1943. Onsdag
Resten av forrige uke luket vi en del i haven, dels var vi på kontoret. Veret var forskjellig, men det var aldri noe strålende vær. Det regnet en del.
Søndag var været ganske bra. Jeg ruslet meg en tur rundt omkring, var oppe ved minene(?) (ovenfor Bekkbakken) osv.
Og mandag kom mor, Bitte, Lill, tante Ra, fru Rønning og en sønnedatter til henne på ca. 5 år. Røsse, Knut og jeg var med Valvåg til Lyngseidet da de ble hentet. Dit kom vi ved halv fire-tiden. Røsse, Knut og jeg fikk saftogvann der, de andre hadde vel fått traktering før. Det var nokså rart å se dem igjen. Lill syntes jeg var mest forandret, eller kanskje det var at jeg husket henne annerledes.
Så dro vi til Havnnes. Det var strålende vær den dagen, og har vært det siden. I går gikk mor, Bitte og jeg opp til Aksla en tur. Lill og Knut var med motorbåten, for Johannes skulle en liten tur med den. Om ettermiddagen var alle ute i haven. Etter aftens gikk alle fra alle tre husene vest til laden og kokte kaffe.
I dag har vi ikke gjort større. Vi har badet, ellers har jeg lest litt nynorsk i k.kurs. I formiddag var mor, Bitte og Lill oppe hos tantene.
Vi sprøyter kålen med frukttrekarbolineum nå. De er svært plaget med kålflue her, men det ser nesten ut til at karbolineumen skal hjelpe.
Søndag var været ganske bra. Jeg ruslet meg en tur rundt omkring, var oppe ved minene(?) (ovenfor Bekkbakken) osv.
Og mandag kom mor, Bitte, Lill, tante Ra, fru Rønning og en sønnedatter til henne på ca. 5 år. Røsse, Knut og jeg var med Valvåg til Lyngseidet da de ble hentet. Dit kom vi ved halv fire-tiden. Røsse, Knut og jeg fikk saftogvann der, de andre hadde vel fått traktering før. Det var nokså rart å se dem igjen. Lill syntes jeg var mest forandret, eller kanskje det var at jeg husket henne annerledes.
Så dro vi til Havnnes. Det var strålende vær den dagen, og har vært det siden. I går gikk mor, Bitte og jeg opp til Aksla en tur. Lill og Knut var med motorbåten, for Johannes skulle en liten tur med den. Om ettermiddagen var alle ute i haven. Etter aftens gikk alle fra alle tre husene vest til laden og kokte kaffe.
I dag har vi ikke gjort større. Vi har badet, ellers har jeg lest litt nynorsk i k.kurs. I formiddag var mor, Bitte og Lill oppe hos tantene.
Vi sprøyter kålen med frukttrekarbolineum nå. De er svært plaget med kålflue her, men det ser nesten ut til at karbolineumen skal hjelpe.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)