30.6.1943. Onsdag

forts. av byturen:
   Nå husker jeg at mandag kveld var jeg oppe hos Esther sammen med Røsse. Det var altså ikke da jeg var på kirkekonsert. Hans, forloveden, var der også. De tenker visst på å gifte seg, men det er jo vanskelig nå med hus og slikt.
   Mandag så fru Eriksen over tennene mine. Det var to hull. Jeg synes ikke det var så meget, for det er bortimot 1½ år siden jeg var hos tannlegen sist. Det ene hullet var stort, det andre svært lite. Fru Eriksen var så snill å plombere det store om tirsdagen. Det lille sa hun ikke gjorde noe om jeg ventet med til høsten.
   Tirsdag dro jeg. Lokalen skulle gå kl. 6, men den ble nesten halv ni før den gikk. Hit til Havnnes kom den først ved åttetiden om morgenen. Det blåste bra, og over Ullsfjorden ble jeg sjøsyk. Jeg styrtet ut, holdt på å gå ut på lo side, men en tysker heldte meg ut til le. Mens jeg var på dekk, ble alle plasser opptatt, så da jeg kom inn igjen, lå det folk overalt. Det ble ikke en gang en sitteplass igjen til meg. Så satt jeg lenge på en koffert nede i korridoren, men så holdt jeg på å sovne, og trillet av og bortover dørken. Siden satt jeg mellom ti norske og ti tyske tær, ytterst på kanten av en benk, med bare den ene fjerdeparten av baken plassert, og intet ryggstø. Siden flyttet tærene på seg, og så måtte jeg stå resten av veien.
   Da jeg kom frem, sov jeg tre timer. Hele båtreisen hadde jeg ikke fått blund på øynene. Siden var jeg oppe, men hadde naturligvis fri fra skolen. Skogen hadde blitt grønn mens jeg var borte, og en masse blomster var det blitt. Potetene på Komaglandsteinneset var satt.
   Dagen etter var det Knuts fødselsdag, og vi hadde i den anledning rømmegrøt til middag, laks til kvelds og bløtkake siden, Vi hadde fri den dagen og.
   Fredag satte de poteter på Hestebybakken. Det måtte vi være med på, og så fikk vi fri da og. Potetsettingen varte forresten ikke så lenge.
   Men så var vi flittige på skolen en tid. Helt til forrige onsdag. Natt til den kom Røsse hjem fra byen, hun la seg på skolen, og så kunne vi ikke vekke henne. Siden det har vi hatt ferie.
   Onsdag latt vi oss for en del. Av de seks andre hverdagene med i dag har jeg luket i haven fem dager og vært på kontoret en dag. Nå er gulerøttene ferdig luket og nepene snart ferdig tynnet. Litt andre grønnsaker har jeg også luket. Det grøvste av det som er igjen her på nesset er tynning av kålroten også kåltynning.
   Onkel Theodor er her nå. Han bor hos tantene.
   Lisen var her i går med "Tøtta". Nå går hun, Tøtta altså, i skogen sammen med Øystein og tre andre hopper, deriblant Kari. Det skal komme en hoppe fra Sørkjosen hit også. Lisen reiste med lokalen i natt tilbake til Lyngseidet.
   Nå er mor, Bitte og Lill på vei nordover. I morgen drar de fra Trondheim. Lill skal bli på Melbo til neste hurtigrute, kanskje de andre også. I tilfelle kommer de hit neste onsdag, ellers alt mandag. Tante Ra skulle også være med, men nylig falt hun utenfor Ladegården og har ligget en ukes tid i Ladegården. Det var derfor litt tvilsomt om hun kunne komme nå eller om hun måtte vente og reise sammen med Jens. I det tilfelle kommer hun midt i juli.
   Fru Rønning kommer sammen med dem, og hun skulle visst også ha med seg en pike, jeg vet ikke hvem det er.