16.2.1943. Tirsdag

Tante Hanna har sagt nå at hun venter hele familien oppover til sommeren. Så de er altså innbudt.
   Det snedde en del i dag også. Været var nokså vekslende, av og til snedde det riktig lett, andre ganger var himmelen nesten klar. Det holder seg fint oppe i skogen nå, men ofte er det nesten ergerlig når det er riktig fint føre at det kommer nysnø oppå. Men ellers blir det naturligvis hardt. Og i Hestebybakken trengs all den snøen som kan komme, der fyker det så fort bart.
   Det er et par uker siden vi hørte hjemmefra nå, og med lokalen i dag kom det ikke brev. Men det kommer vel onsdag. Mor er kanskje bortreist, og da husker ikke de andre på det.
   Jens skal vel snart reise tilbake til Trondheim, det var visst en gang i februar. Det var jo veldig fint at han var hjemme i denne tiden.
   Noe særlig nytt fra frontene har vi ikke hørt, men det går visst bra.
   Gunvor har ligget en ukes tid nå, og var oppe for første gang i dag. Hun skal ha noen sprøyter, men de kan tante Annie gi henne.

12.2.1943. Fredag

Vi har forlengst fått brev om begravelsen nå. Krematoriet hadde vært helt fuldt, enda det gikk flyalarm en halv time før, så det nok var mange som ikke kom fram. Granborg hadde prekt. Jens skrev han skal prøve å få talen om Granborg har skrevet den ned, og så skulle de sende oss den.
   Etter bisettelsen hadde det vært en hel del ute i Ladegården, av fars og familiens gamle venner. Til middag siden hadde det bare vært noen få. Det hele hadde vært riktig pent.
   Det har tatt litt på mor, dette her. Hun har vært nervøs og har hatt vanskelig for å sove. Sist vi hørte, skulle hun reise til Konstanse, som bor like utenfor byen, men der skulle hun bare være et par dager. Hun tenkte på siden å reise til Bådshaugen, til Vaiga. Det ville jo være fint om hun kunne komme seg litt igjen etter alt dette.
   Til sommeren tenker de på å komme nordover alle sammen, med fars urne. Lill og Bitte skal prøve å få fri i juli, og Jens har jo ferie da.
   Gunvor er syk nå. Doktoren har vært her, og hun må ligge en uke.
   Skiføret har vært bra den siste tiden. Det var så lenge det var helt umulig, men så snedde det en ukes tid. Vi har vært en del på ski de siste dagene. I dag hadde det føket litt av, særlig i Hestebybakken. Jeg faldt herlig på hodet der i dag, og slo en arm og et ben en del, men jeg antar det går fort over. Armen er helt bra alt.
   Forrige torsdag ville ikke lysmotoren mer, det var et tannhjul som var i stykker. Hans Jacob reiste straks til Tromsø med skøyte med det, men først i dag kom det igjen. De første dagene ladet ikke vindmøllen noe, så da var vi helt i mørke. Her i Storgården hadde de tre parafinlamper. På butikken hadde de ikke parafin, så der måtte de bruke solar. Mandag og tirsdag var det såpass med vind at vi fikk ha lys fire timer om kvelden, og siden blåste det slik at vi har hatt bra lys. Og i dag er motoren i gang igjen.
   Det er fine nyheter. Ved Stalingrad er en tysk arme helt tilintetgjort, tre hundre tusen mann, de innrømmer det selv. Og flere andre steder i Russland står også store tyske armeer i ferd med å bli tilintetgjort. Dette er første gang hittil tyskerne innrømmer så store tap.