7.1.1943. Torsdag

Nå er altså julen og nyttåret og alt sammen overstått. Og jeg er nesten glad, denne gangen. Det ble vel meget av det gode, med spising og dovning og dress og plankpussa sko. Men nå er alt godt og vel over.
   De fleste julepresangene kom første postdag etter jul. Og ennå er ikke alt forbi. Jeg venter perm til et frimerkealbum (innmaten er ankommet), og et par stykker av Randi Blehrs billeder innrammet, det siste skal vi få sammen.
   Til sammen har jeg nå fått: bridgebok og bridgeregnskap, kam, tannbørste, "Hannemor vil ikke gifte seg", en frimerkebok, en bok på engelsk om Grå ugle, en bok om Nansen, en "Arbeidsbok for gutter", passer, skriveblokk, 7ende sans, et fotoalbum og en del billeder til å ha inni, sokker, garn og noen penger. Så jeg er nesten millionær.
   Omkring nyttår var det et par gjester her. Det var en veninde av Røsse som heter Kirsten Eriksen, og en sykepleierske fra Tromsø som heter frøken Golden. De reiste tilbake natt til siste tirsdag.
   Sist søndag faldt jeg og forstuet foten i Hestebybakken. Jeg gikk med blyvann på ut i går, men nå er jeg nesten bra igjen, selv om jeg nok ikke kan gå noe videre på ski ennå. Det snør forresten nå, så det blir kanskje skiføre snart.
   Vi spilte en del bridge i julen mens Kirsten var her. Jeg syntes det var ganske morsomt, men jeg var alltid på parti med den som tapte. Så jeg fikk - flere hundre tilsist.
   Med korrespondansekursene går det ikke så verst. D.v.s. jeg har ikke kommet så langt ennå, for det tar en måned fra en sender inn et brev til en får det rettet igjen. I går fikk jeg igjen svar på brev nr. 2 i nynorsk, og i matematikk sendte jeg først for litt siden inn svar på første brevet. Hittil har jeg ventet med å sende inn svar på en oppgave til jeg får igjen den forrige rettet. Men tante Annie sier at det ikke er nødvendig.
   Nå er det altså tre år siden jeg begynte å skrive dagbok. Jeg har ikke de to forrige bøkene her, men jeg synes det er rart bare å se på det jeg har skrevet for et år siden. Særlig skriften. Men jeg har alltid skrevet slurvet i dagboken.
   Vi fikk kort fra Maf. i dag. Det skal bli ganske morsomt når krigen er slutt og vi skal i gang med speiderarbeidet igjen. Men jeg får vel ikke store tiden til å drive med det da.
   Det høres ut til å være bra nytt. Enkelte er så optimistiske å tro at krigen skal slutte i april, men det tror ikke jeg noe på. Bitte har alltid ment den ville slutte i høst, og det ville jo også vært flott. Her har vi det jo så fint som vi kunne ønske oss, men det er værre i byene.