Onsdag for to uker siden kom det første telegrammet om at far var dårlig, lite ved bevissthet, og at han antagelig hadde en liten hjerneblødning. Vi tok rikstelefon hjem alt samme kvelden. Da var han ved det samme. Vi tok og riks torsdag, lørdag og onsdag. Det var ikke alltid vi kom fram. De hørte oss dårlig, men vi dem svært bra. Helt til onsdag hadde legene håb. Men onsdag hadde de det ikke lenger, og torsdag fikk vi telegram:
"Far døde stille kl. 1245 i dag. Varme
hilsener til alle på Havnnes.
Mor og vi andre"
Tanta Annie kom for å trøste, og tante Bibia kom for å trøste. Og alle synes visst synd på oss. Men for far var det vel best at det gikk som det gikk, og da bør da vi tåle det. Far var visst svært kvikk og kjekk før åreforkalkningen kom, og da måtte det da være trist for ham å være bundet slik. Men mor er det synd på, og ikke på oss.
Lørdag kom det nytt telegram:
"Fulgte far til det gamle krematorium i dag. Hadde dere med i tankene. Bisettelsen onsdag kl. 1330. Far har uttalt ønske gravplass Rotsundelv. Varme hilsener fra oss alle."
Vi har ikke hørt det med Rotsundelv før. Men jeg synes det er morsomt. Han har vært nordlending hele sitt liv, selv om han bodde i Oslo.
I dag er det altså begravelsesdagen. Gunvor og Johs var her til formiddagsmat. Så skal en hel del komme hit til aftens. Tantene ville synge begravelsessalmene da, men de andre syntes det ville bli så sørgelig, og så ble det bestemt at de skulle komme på tid med bisettelsen og synge i stedet. Så ble gjort. Det var en som tante Ra har diktet, som ble telegrafert opp. Så var det "Herre Gud, dit dyre navn og ære" og en til jeg ikke kjenner fra før. Om vi ikke får oppover noen av salmene trykt, tenker jeg jeg skal klistre inn eller skrive av den tante Ra har diktet.
Vi hadde fri fra skolen i dag, Ja, det skulle vi hatt allikevel, for det er soldagen, den første dagen solen er her etter mørketiden. Det var klart, men riktig til gården nådde den ikke. Den var ved sommerfjøset og like her vest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar