20.8.1943. Torsdag

Jeg fikk ikke gått meget på ski i vinter. Først hadde jeg altså gulsott i jula, og etter at jeg ble bra igjen, var det ikke vidre føre, så jeg bare fikk gått to søndagsturer. Først i påsken fik jeg gått litt i Vestmarka. Men da var det så langt på våren at føret ikke var noe særlig. I påsken hadde jeg også våroppussing av sykkelen, og litt senere kunne vi begynne å sykle.
   Vi har også begynt med kaniner. Vi har jo alltid, eller i hvert fall lenge, hatt lyst, men nå fikk vi også lov. Men det var ikke lett å få fatt i avlshunner. Omsider fikk vi to ute i Lier. Den ene var nesten blå bever, litt kryssing, den andre ren hvit land. Den første kaller vi Kule, den andre Blenda. Kule har hatt unger før, Blenda er ganske ung. Begge fikk unger omkring 20. mai. Kule fikk en, Blenda ni. Vi satte over fire, så de fikk fem hver. Alle har levd opp. Vi skulle parre dem en gang til, men så reiste jo Knut og jeg til Havnnes, og da ville det bli vanskelig å skaffe fôr til ungene utover vinteren, så vi har ikke gjort det.
   Far er fremdeles dårlig. Han har jo denne åreforkalkningen. Nå har han enten ferie eller sykepermisjon, jeg vet ikke akkurat hva.
   Mor har vært en sund på pensjonat sammen med Lill. Begge skulle gjerne komme seg etter sykdomene.
   Bitte er all right. Hun er fremdeles på Deichman, Grønland filial. Hun holdt på å bli fast ansatt nå i sommer, var nr. 1 på listen, og tre ble ansatt, men hun ble forbigått. Det er visst fordi hun har stått i en fagorganisasjon før 1940, og da var jo de Arbeiderpartiet.
   Lill var jo meget syk i vår, både gulsott og lungebetennelse, men nå er hun visst endelig helt bra.
   Jens er altså ferdig med første år på høiskolen. Han syklet hjem på ferie.
   Mor og far har ikke reist bort på ferie. Det er fuldt på alle pensjonater, og far har også liten lyst til å dra bort.
   Bitte har hatt e måneds ferie nær Lillehammer.
   Lill ar ferie nå i august. Hun visste ennå ikke hva hun skulle gjøre med den sist vi fikk brev hjemmefra.
   Jens kom hjem i ferien. Siden ble han sendt på vedhogst i Stjørna, og hadde det dårlig der. Han bodde i en utett bu hvor vannet silte inn når det regnet, hadde lang vei til folk, spiste sild annenhver dag og ellers klippfisk, osv. Men nå er han visst kommet tilbake til Trondheim.

19.8.1942. Onsdag

Ja, nå er det lenge siden jeg har skrevet her. Først fikk jeg ikke tid et par dager, og har en først en del å ta igjen, er det meget værre å begynne på det. Da er det bedre å gjøre arbeidet hver dag, så blir det ikke stort hver gang. Men nå tror jeg jeg må begynne med bare å føre når jeg har lyst, ellers blir jeg vel lei det etterhvert.
   Nå sitter jeg på Havnnes og skriver, i "Kahytten" i Norstua. Men meget har jo skjedd i de fem månedene jeg ikke har skrevet, og nå skal jeg prøve å fortelle noe.
   Skolen har det vært så som så med. Etter denne "brenselsferien" vi hadde sist jeg skrev, var det påskeferie. Og da vi møtte på skolen etter den ferien, fikk vi vite at skolen var stengt inntil videre. Og "inntil videre" ble temmelig lenge. Til sist begynte lærerne en slags privatundervisning. Vi gikk tre á fire ganger om uken, og hadde en á to timer hver gang. Vi fikk engelsk og historieundervisning av fru Lange, tysk og norsk av fru Rønnow (tysklæreren har ikke meldt seg ut av sambandet) og matematikk av Løken. Pedersen var jo blandt dem som le sendt nordover. Privatundervisningen var hjemme hos forskjellige. Men så begynte skolen igjen. Da var det are et par-tre høyere skoler som ikke var tatt av tyskerne. Katta var tatt, så vi gikk på Nissen pikeskole. Det var fire skoler tilsammen som gikk der, så hver hadde bare tre timer dagen. Vi lærte ikke stort. Vi gikk der tilsammen vel en måned, kanskje halvannen. Ferien begynte sist i juni.
   Politisk hendte det en masse, og jeg husker svært lite. Når det hender slikt masse viktig, greier jeg ikke å holde greie på slike "småting" som hvor meget av Ny Guinea japsen har. Men jeg skal skrive det jeg husker.
   "Opp som en løve, ned som en skinnfell". Tyskerne kan kunsten å drive forhåndsreklame. I hele vinter har de hengitt seg i fantasier om den store våroffensiven, den som skulle bryte ned all russisk motstand osv. Og så var det hele de drev det til å ta Krim, og Sebastopol faldt etter kamper som fyllte avisene i lang tid. Dessuten har de kanskje hatt litt fremgang omkring Kharckow, dog ikke svært meget. Så har avisene snakket litt av en sommeroffensiv, som ikke har vist livstegn, og nå er hovedemnet dr. Goebbels's artkkeler av det britiske verdensrikes fall med vektige bidrag fra andre hold, samt ledere med avsløringer om "emigrantenes" renkespill i London, bidratt med "beviser" i form av radiomeldinger fra Boston og London. I det hele har aldri seieren vært så viss som nå.
   I følge alle tyske autoriteter på området er det selvsagt sikkert at de vinner nå de ikke har noe framgang.
   Hadde det ikke vært for at Japan grandgivelig befinner seg på verdenskartet og globusen, skulle ingen tro at det eksisterte. Det er aldri så mange måneder siden jeg har hørt noe om dem. Australia burde de ikke forsøkt seg på, det faldt ikke heldig ut. De hadde "Slaget i Korallhavet" hvor tapsmeldingene fra de to partene ikke riktig stemmer sammen. Men tenk, jeg er tilbøylig til å tro mest på den anglo-amerikansk-semittiske siden. Og selv om de bare har vært halvparten så heldige som de sier, var det et lønnsomt slag for dem.
   Italias bidrag til seieren har vært et angrep på en britisk konvoi i Middelhavet. Dessuten har kanskje de italienske soldatene lagd mat til de tyske i Libya. Der så det foresten stygt ut. Rommel, den tyske generalen, tok Tobruk, gikk inn i Egypt og nærmet seg Sues. Hvorpå han ble stoppet. Og nå er det meldt om at deler av styrkene hans har overgitt seg.
   Nylig hørte vi at store tyske avdelinger var innesluttet et sted nær Svartehavet. Den eneste veien de hadde å komme seg unna, var å hoppe i Svartehavet.
   Det var det jeg husket. Nå gir jeg opp for i dag, og får fortsette en gang senere.