30.4.1940

I dag var vi nede på riksveien og møtte Lill. Hun hadde med seg en masse oppakning, mest slikt som vi ikke kan få kjøpt her oppe.

29.4.1940

Mor, Knut og jeg gikk til skomakeren i formiddag med Knuts og mine støvler. Siden gikk vi en tur til en hytte som heter Været. Det er en Haugesund-familie som eier den, og det bodde ingen der nu. Vi plukket en liten buket blåveis, men det var lite, og vi måtte vasse i sne så vi ble så våte at vi snart måtte opgi det. Resten av dagen har vi tilbragt her på Orhagen.

28.4.1940

I dag har Knut og jeg riktig dovnet oss. Fru Fusdal, Bjørg og mor gikk en tur i ettermiddag. I formiddag hørte vi på bispeinnvielse i radio.

27.4.1940

I dag har jeg vært oppe fra etter frokost. Fru Fusdal og Bjørg kom hjem fra byen. De hadde med seg større oppakning av matvarer og andre ting. Det hadde ikke vært luftangrep natt til i dag.

26.4.1940

Jeg har vært en del oppe. Far har vært her på besøk, og Lill, fru Fusdal og Bjørg ble med til byen. De skal komme igjen snart. Far sa at det stod bare bra til i byen. Nesten hver natt må de fly i kjelleren. Far og Jens bor hos tante Ra. Det er offentlig tilfluktsrom i Hols kjeller.

25.4.1940

Jeg er bedre i dag. I ettermiddag hadde jeg bare 37,7°. Jeg lå i dag og.

Denne dagen skrev Jens et nytt brev fra byen - se under bonusmateriale.

24.4.1940

Jeg var dårlig i dag, og hadde nesten 39°.

23.4.1940

Knut og jeg har vært nede på skolen og hentet rasjoneringskort. På veien ned gikk vi over et jorde på skaren og på et bart stykke var det en hel flokk av bokfinker. Mor møtte oss ved Håkonstad, på oppoverveien, og vi kjøpte en hel del hos landhandeleren. Resten av dagen har vi solt oss. Vi fikk en pakke hjemmefra med brød og penger. Vi har hatt kaffe i ettermiddag. Det er St. Georgsdag i dag. Orhagens har fått katt, en liten unge.

22.4.1940

I dag har det ikke hendt noe særlig. Det har vært godt vær med meget sol, og vi har sittet ute og solet oss.

21.4.1940

Det var søndag i dag, men alikevel fløy det tyske fly i massevis over her. De flyr nordover. Det går rykter om at englenderene er kommet så langt som til Dombås. Det har vært to norske soldater her og fått mat. Det er to hundre soldater som har lagt ned våbnene i Nordmarka, og disse to var av dem. Else May reiste til byen i dag.

20.4.1940

Vi har ikke fått høre stort nytt i dag. Fra kringkasteren i Oslo plaprer de bare om at England har lidt store tap. Det er vel omvendt, tenker jeg.

19.4.1940

Jeg var en tur nede på landveien i dag. Jeg ble stanset av en tysk soldat og han spurte meg om en hel del, men han kunne ikke norsk, og jeg kunne ikke tysk, så det ble ikke stort av det. Vi hørte gode nyheter i dag. Englenderene har kommet så langt som til Steinkjær.

18.4.1940

I morges hørte vi at skuddene vi hørte i går var fra en trefning nede på veien. Det var 150 tyske soldater som ble fanget, fortalte de. Men snart fikk vi vite at det hadde vært ca. 1000 tyske soldater og de hadde greid å komme fram. Det kom tyske soldater oppover gårdene, men til Orhagen kom det ingen.

Tyske soldater skal i følge enkelte kilder (Wikipedia) ha vært innom gårdene etter hvitt sengetøy som kunne brukes som provisoriske kamuflasjedrakter.

17.4.1940

Jeg lå til middag forat jeg skulle bli bra, og jeg har holdt meg inne resten av dagen. I ettermiddag har vi hørt en mengde skud nede fra dalen. Det har vært tett snevær mesteparten av dagen, men den siste tiden i kveld har det vært noenlunde klart. På den andre siden av dalen, ikke så langt fra hovedveien, brenner et hus. Det er omtrent derfra vi hørte skuddene.

Dette må dreie seg om kampene ved Bjørgeseter rett sør for Grua, som andre kilder er enige om at fant sted dagen før, den 16. april, i tett snødrev. 17. april skal ha forløpt rolig, inntil de norske styrkene fikk ordre om tilbaketrekning kl. 17.

16.4.1940

I dag kjente jeg meg ganske bra, så jeg var meget ute. Knut og jeg var nede på skolen og hentet et rasjoneringskort. På hjemveien begynte vi å sloss, og jeg ble gjennembløt. Da jeg kom hjem, skiftet jeg, men halsen hovnet opp så jeg nesten ikke kunne svelge, og jeg greide ikke å tygge. Jeg skal legge meg tidlig.

15.4.1940

Jeg var forkjølet i dag, så jeg måtte holde meg inne. Vi hørte drønn av arteleri borte fra Grua eller ennu lenger borte. Det har vært uvær og snefokk i hele dag. Det hjelper vel våre soldater. Lill og mor var nedover veien til Håkonstad i ettermiddag. På en gård kjøpte de kålrabi. De fikk høre at kanonilden kom fra Stryken. I natt skal noen menn som skal gå til Nittedal på ski overnatte her.

Trefningene ved Stryken fant sted sent på kvelden 14. april, mens kampen på dagen 15. april stod ved nordenden av Harestuvannet. Dag Solstads "Krig 1940" gir en litterær rekonstruksjon av forløpet: "Lenge før det lysna, ja midt på svarte natta, blei troppen til Georg Hansen vekt og kjørt fram til Harestua for å sprenge veibrua der. Georg Hansen, studenten fra Fredrikstad som var med i Arbeideridrettslaget Energi fra Grünerløkka i Oslo, var blitt putta inn i pionerkompani nr. 3 da han kom til mobiliseringsplassen på Brandbu den 12. april etter ei lang, omstendelig reise sammen med klubbkameraten Alf Lindgren, den stammende Akerarbeideren, Karl Einar Brodin, reiseeffektsarbeider fra Halden, og Gundersen, den middelaldrende kontormannen fra Sarpsborg, noe som var helt naturlig da han jo hørte til Ingeniørvåpenet. Det var natt til den 15. april 1940. De lå på en skole ved Grua. Pionerkompaniene og Ingeniørvåpenets befalsskole hadde arbeida seint og tidlig med å lage veisperringer, forberede bruer til sprengning, og å hogge til skytefelt for de norske styrkene. Tyskerne nærma seg. Langs to veier rykka de fram mot de norske linjene på Hadeland. En styrke rykka fram langs veien over Sollihøgda og hadde rykka inn i den forlatte byen Hønefoss i grålysninga den 14. april, og forberedte nå et framstøt mot Jevnaker. En annen styrke hadde rykka framover Hadelandsveien gjennom Nordmarka og Nittedal og var venta  å nå de norske styrkene ved Stryken om kvelden den 14. Nå blei de vekt. De norske styrkene hadde trekki seg tilbake fra Stryken etter å ha oppholdt fienden i seks timer. Den ytterste norske linja lå nå ved Harestua..."

14.4.1940

Lill og jeg gikk til Grua i dag. Det hadde falt litt sne inat. På Grua var det helt rolig. Vi hadde håpet at Jens hadde kommet oppover idag, enten på ski eller på sykkel, men han kom ikke.

13.4.1940

Mor, Knut og jeg gikk i dag til Grua, for det hadde gått hull i en av sjøstøvlene mine, så vi skulle få dem til en skomaker som bor der, og som reparerer sjøstøvler. Da vi kom dit, var alle butiker stengt. Det viste seg at soldaten som gikk vakt der, hadde kjørt motorbåt med varer på øyene ved Risør en sommer vi bodde der, og Knut og jeg hadde ofte vært med ham.

Det flyr stadig tyske bombefly over her i retning mot Raufoss. Vi teller alltid hvor mange det er, og som oftest vender færre tilbake.

12.4.1940

Det har gått rykter om at Sverige, Amerika og Rumenia har erklært Tyskland krig, men siden fikk vi vite at det ikke er sant. Nå er tyskerne blitt gærne. Alle som gjør motstand blir stilt for krigsrett og skutt.

Skutt blir den som... von Falkenhorsts opprop fra aprildagene 1940.

11.4.1940

Knut og jeg var nede på stasjonen i dag. Mens vi var der, fikk vi vite at tyskerne var på vei oppover. Nede på riksveien sprengte de broen og hug trær over veien for å stanse dem. Tyskerne vil selvfølgelig opp til Raufoss. Der lages “Krag-Jørgensen”-patronene til våre militærgeværer.

10.4.1940

Mor, Lill, Knut og jeg har det ganske bra her. Far, Bitte og Jens måtte være i byen, fordi de har arbeide. Radioen fra Oslo sprer ut løgn om at Tyskland beskytter oss. Fra Sverige får vi gode nyheter. England kommer oss til undsetning.

von Valkehorsts løgner ble også gjengitt i Aftenpostens aftenutgave samme dag. Teksten lyder:

Uten grunn, og imot den tyske regjerings og det tyske folks oppriktige ønske om å leve i fred og vennskap med det engelske og franske folk, har Englands og Frankrikes makthavere i fjor i september erklært Tyskland krig. Deres hensikt var og blir å treffe avgjørelsen på krigsskueplasser som ligger mer avsides og derfor er mindre farlige for Frankrike og England, i det håb at det ikke vil være mulig for Tyskland å opptrede sterkt nok imot dem. Av denne grunn har England blant annet stadig krenket Norges og Danmarks nøytralitet og deres nøitralitetsfarvann. Det forsøkte stadig å gjøre Skandinavien til Krigsskueplass. Da en ypperlig anledning etter den russisk-finske fredsslutning ikke syntes å være gitt, har man nu offisielt erklært og truet med ikke mere å tåle den tyske handelsflåte seilas innenfor de norske og danske territorialfarvann. Man erklærte selv å ville overta politioveroppsynet der. Man har tilslutt truffet alle forberedelser for overraskende å ta besiddelse alle nødvendige støttepunkter ved Norges kyst. Århundrets største krigsdriver, den alt under den første verdenskrig til ulykke for hele menneskeheten arbeidende Churchill uttalte åpent at han ikke var villig til å la seg holde tilbake av legale avgjørelser eller nøytrale rettigheter som står på papirlapper. Han har forberedt slaget mot den norske og danske kyst. For nogen dager siden er han blitt utnevnt til ansvarlig chef for hele den britiske krigsføring. Den tyske regjering har til nu overvåket denne manns forholdsregler. Men den kan ikke tåle at en ny krigsskueplass nu bli skaffet etter de engelsk-franske krigsdriveres ønske. Den norske og danske regjering har alt for nogen måneder siden visst beskjed om disse forsøk. Likeledes er deres holdning ikke nogen hemmelighet for den tyske regjering. De er verken villige eller i stand til å kunne yde en virksom motstand mot det engelske innbrudd.


Derfor har Tyskland besluttet at foregripe det engelske angrep og med sine maktmidler selv å overta beskyttelsen av de norske og danske kongerikers nøytralitet og verne dem så lenge krigen varer. Det er ikke den tyske regjerings hensikt å skaffe sig et støttepunkt i kampen mot England. Den har utelukkende det mål å hindre at Skandinavien blir slagmark for de engelske krigsutvidelser.
Av denne grunn har sterke tyske militærkrefter siden igår morges tatt i besiddelse de viktigste militære objekter i Norge og Danmark. Om disse forhold treffes der for tiden overenskomster mellem den tyske regjering og den norske regjering. Disse overenskomster skal sikre at rikene består videre, at hæren og flåten opprettholdes, at det norske folks frihet aktes og at dette lands fremtidige uavhengighet fult ut sikres. Inntil disse forhandlinger er avsluttet må det ventes at hæren og flåten forstår dette. Likeledes at folket og alle kommunale myndigheter er fornuftige og viser god vilje, slik at de undlater enhver passiv eller aktiv motstand. Den vilde være uten nytte og bli brutt med alle maktmidler. Alle militære og kommunale steder anmodes derfor om straks å oppta forbindelse med de tyske kommandanter. Befolkningen oppfordres til å fortsette det daglige arbeide, og til å sørge for ro og orden. For landets sikkerhet mot engelske overgrep sørger fra nu av den tyske hær og flåte.

Den tyske Kommandør von Falkenhorst

9.4.1940

Vi voknet kvart på syv i dag ved at de blåste “faren over” signal med luftvernsirenene. Mor kom inn, og vi fikk vite at det hadde vært alarm to ganger i nattens løp. Knut og jeg stod opp med en gang. Tante Ra ringte og fortalte at Tronheim og Bergen var tatt av tyskerne. Litt etter blåste de alarm igjen. Etter en liten stund kom det drønnende bombefly inn over byen. De ble livlig beskutt av våre kanoner. De dukket stadig like over hustakene og beskjøt den flyktende befolkning med mitraljøser. Vi pakket og dro med det første toget som gikk fra Oslo. Da vi dro, hadde angrepet vart i 3 timer. Vel kommet frem til Roa, gikk vi opp til Orhagen. Siden fikk vi vite at Oslo var besatt av 3000 tyskere som hadde dannet ny regjering, med Quisling, den idioten, som statsminister.

Tyske tropper rykker gjennom Gamlebyen 9. april. Rappet fra SCANPIX

8.4.1940

I dag fikk vi melding om at England har lagt ut minesperringer tre steder inne i norskt teretorialfarevann. Samtidig fikk vi vite at en hel del tyske skip var på vei nordover. Det ser ut til å bli leven.

Aftenutgaven 8. april 1940.

7.4.1940

(Jeg har ikke penn her, så jeg må skrive med blyant.) Knut og jeg har vært rundt omkring på Ekeberg i dag, og vi var også rundt omkring på Sjursøya. Vi hadde selskap hjemme, og jeg forspiste meg på stek og is. Siden var Knut og jeg på 15. Oslo tropps årsfest. Der fikk vi begge utdelt annengraden.

6.4.1940

Jeg skulle egentlig sluttet halv ett fra skolen i dag, for det er lørdag og da slutter vi tidligere, men jeg hadde ekstra sløyd, for jeg var borte en mandag for noen uler siden, da vi hadde sløyd, og jeg måtte ta igjen. Jeg arbeider på et tebord. Da jeg kom hjem, lå far. Han hadde besvimt da han var på Grorud. Han ble imidlertid så bra at han kunne stå opp til middag. Mor har vært borte i ettermiddag. Jeg vet ikke hvem hun er hos.

5.4.1940

I de første tre timene i dag på skolen, hadde vi en stil som het “Hva skal du bli?” I de to neste timene hadde vi tegning. Vi skjøt med luftpistol ute på gangen, men læreren trodde at vi bare hentet vann til å male med. I engelsktimen hadde vi et lingvafonkursus. Reidar, Kjell Løvås og jeg hentet det. Vi forstod ikke noe av all bablingen, og engelsklærerinnen, som selvfølgelig ikke ante noe om at vi hadde satt den på, kunne ikke forstå hvorfor vi lo slik. Vi fikk igjen en gjenfortelling som vi skrev i går. Jeg fikk M- i den.

4.4.1940

Det har vært overskyet i hele dag, men det har vært flere varmegrader, så det har smeltet endel. Jeg var på patruljemøte i ettermiddag. Det er besluttet at det ikke skal bli patruljeturer til Hallvardbo inntil videre, fordi noenting er ødelagt uten å bli erstattet. Derfor skal hele “Ravn” dra dit på klubbtur lørdag den 13. Søndag skal troppen ha årsfest. Da skal Knut og jeg få utdelt annengraden.

3.4.1940

Etter skolen i dag var jeg endel ute i haven. Vi har tenkt å ominnrede det litt i haven. Der hvor vi har hatt grønnsaker og blomster før, har vi tenkt å ha kål. Det har vi ikke hatt i haven på mange år. Dessuten skal vi ha tomater. Ripsbuskene, som ikke bærer noe, skal vi flytte vekk, og vi skal ha grønnsaker og blomster der istedenfor. Jeg har tenkt å så nye rabarbraplanter, for de vi har nå er gamle og dårlige. De bærer nesten ikke noe.

Til middag hadde vi tante Ra og tante Antonie her.

2.4.1940

Jeg fikk vite på skolen i dag at jeg hadde fått m både i norsk og orden i den stilen jeg skrev i går. Det har vært typisk aprilvær i dag: Først var det overskyet, så sol, så overskyet igjen, siden ble det regnvær, og nå slapser det, til tross for at det er flere varmegrader.

Været 2. april 1940. Fra Aftenpostens aftenutgave.

1.4.1940

Så begynte skolen og april igjen. Det ble ikke stort med narring i dag. Vi hadde en stil på skolen i dag, som het “Hele familien på landtur”. Jeg bare diktet sammen noe sludder. Det var først gråvær, så sol og så igjen gråvær.